Lettvint og supergod lasagne

Lettvint og supergod lasagne

Lasagne er alltid en slager - enten det er tradisjonell, taco-lasagne eller hva det måtte være. Jeg har til og med hørt om fiskelasagne, men jeg håper det bare er en myte. Denne grunnoppskriften er i hvert fall kjapp og grei og litt småjusteringer kan gi mange spennende resultater. Til det bedre, håper jeg.

Jeg har i hvert fall til gode å høre noen si at de ikke liker lasagne, så dette bør være en like sikker vinner både som en lett sommermiddag som en litt tyngre kveldskos i vintermørket.

Ingredienser

• Løk, skrellet og hakket: 1 stk
• Karbonadedeig/Kjøttdeig: ca 800g
• Hakkede tomater (eller hakk ca 400g selv): 1 boks
• Tomatpuree: 2 ss
• Creme fraiche: 2-3 ss
• Rødvin: 2 glass
• Revet ost (gjerne forskjellige smaker): ca 200 g
• Urter (Timian/Basilikum/Oregano: 2 ss
• Hvitløk: 1-2 fedd
• Salt: 2 ts
• Pepper (bruk gjerne forskjellige typer): 2 ts
• Sukker: 1 ts
• Pastaplater: 6-8 stk
• Ostesaus (f.eks. Knorrs Quattro Formaggi): 1 pose

Bruk først krydderet i forslaget over, tilsett mer etter smak ved behov.

Du kan bruke følgende erstatninger:

• I stedet for Creme fraiche kan du bruke lett Creme fraiche, melk, fløte eller lignende.
• I stedet for å redusere rødvin selv pleier jeg å bruke en flaske som heter "5 flaske rødvin". Den selges på forskjellige butikker og jeg vet de pleier å ha på Ultra.
• I stedet for fersk hvitløk bruker jeg en fra Santa Maria som heter "granulert hvitløk". Min erfaring er at den gir god smak, men ikke samme skarpe ånden som man kan få av vanlig hvitløk om man er litt raus med den.
• I stedet for ostesaus på pose kan du selvsagt lage din egen. Jeg gjør det noen ganger, men andre ganger jukser jeg.

Merk at lasagne blir best om den får stå i kjøleskapet over natten før du gjør den ferdig. Man smaker også forskjell på det om man jukser ved å ikke la sausen putre lenge nok, så la den stå i 20 minutter - det klarer du!

Fremgangsmåte

1. Skrell og hakk løken, ha i forvarmet stekepanne på litt over halv styrke. La steke under omrøring til myk og gjennomsiktig. Unngå å brune løken.


2. Reduser rødvinen og sett til side.


3. Ta av løken, øk varmen til maks og la stekepannen varme seg opp. Brun kjøttdeigen.
4. Skru varmen ned til ca 4, tilsett tomatpuree og la det frese litt i pannen før du har i tomater, urter og krydder. Ikke glem sukkeret.
5. La putre under lokk i 20-30 minutter.
6. Legg halvparten av pastaplatene i lunkent vann til de blir myke og kan formes etter formen du skal lage lasagne i, så slipper du at de knekker.
7. Kle bunnen av formen med pastaplater og legg resten av platene i vannet.
8. Rør inn creme fraiche og smak til med mer krydder/urter om ønskelig.
9. Legg ca halvparten av kjøttsausen oppå platene, et nytt lag med plater og så resten av kjøttsausen på toppen.
10. Lag ostesausen og hell over.
11. Kle med osten på toppen og gratiner i ovn på 200C til osten ser bra ut (og lasagnen er gjennomvarm).

Dette er nok til 4-6 porsjoner (2, kanskje tre kompiser), 4 voksne, familie på 6.

Server med baguette, gjerne med hvitløkssmør til, og en salat. Bruk gjerne eddik og sukker som dressing for å ikke ødelegge den deilige lasagnesmaken med thousand island-dressing.

Informasjon

Smak:	5 av 5
Tidsbruk:	Forberedelse: 5 minutter Kokkelering: 10 minutter Totalt: 20 minutter

Skrevet av Lars.
 

Les videre

Hvordan få smak på luftpoppet popcorn

Hvordan få smak på luftpoppet popcorn

Et av de store problemene med popcorn er at det er tørt. Veldig tørt! Det andre store problemet er at det egentlig også er ganske sunt og selv en ganske stor porsjon ender opp med lavt kaloriinnhold, en del fiber og potensialet for mye kos. Skal man da ende opp med å mer enn doble kaloriene bare for å få litt smak på det?

Etter testen av popcornmaskinen fra Enklere Liv i helgen vil jeg gjerne dele noen gode tips til å beholde popcornet sunt. Det er mange gode og mindre gode tips på nettet, men min egen måte måtte jeg selv finne ut av gjennom eksperimentering.

Et svært godt tips for de av dere som ikke er alt for redde for litt ekstra fett er å bruke formfett, f.eks. Pam eller en av de lavkalorisprayene som finnes i butikkene. Her kan man også bruke en av de mange sprayflaskene for å få olje på salater - bare pass på å bruke en uten alt for mye smak. Bare gi noen små dusjer med fett etterfulgt av salt, parmesan, hvitløk eller hva du måtte føle for å ha på. I moderasjon blir dette nydelig, og selv om smaken ikke setter seg på hvert eneste korn er det mer enn nok for å gi masse smak i hver håndfull - for hvem spiser vel ett og ett korn?

Noe helt annet er det for dem som har litt fettangst. Et tips er å bruke vann, eller lage en saltvannsløsning slik jeg bruker, i en spruteflaske. Bare pass på å ikke bruk for mye, for da blir kornene myke og ekle - ikke en god start på en bra film...

Min favoritt er dog å gjøre det litt i motsatt rekkefølge. Når man skal spraye popcornet må man jo gjøre det i flere runder slik at det ikke ender opp med å kun være smak i det øverste laget, men det finnes også en måte å gjøre det på som både sparer tid og som reduserer sjansen enda mer for å ende opp med bløte popcorn. 

Gjør følgende:

• Ha salt og det andre du ønsker i en liten skål
• Ha i noen dråper olje, vann, eddik, soyaolje eller hva annet du ønsker å bruke for å få det til å feste seg med
• Rør godt sammen og pass på at du ender opp med en blanding som er så vidt det er fuktig - du skal ikke lage grøt, men gjøre at smaken fester seg på tørt popcorn
• Start med bare å bare ta litt av dette over i skålen med popcorn, legg på et lokk av en eller annen type og rist løs. Om du har en papirpose kan du også bruke det for å unngå søl
• Smak, og tilsett eventuelt mer "smakspulver" før du rister litt til
• Med litt trening er det enkelt å få smak på filmkosen sin uten å måtte ha dårlig samvittighet!

Håper dette gir mye filmkos fremover uten å måtte være redd for kalorimonsteret :)

Les videre

Test av popcorn-popper fra Enklere Liv

Test av popcorn-popper fra Enklere Liv

Ariete popcorn-popper fra Enklere Liv - popcorn med varmluft Ariete popcorn-popper fra Enklere Liv - popcorn med varmluft

14 mars 2015  av  Lars Lars product Nyttighet:4.5

Den siste tiden har jeg lett etter gode muligheter for å kose meg litt i hverdagen, men uten at jeg ender opp med å delta i statistikkene som nesten daglig står i nyhetene. Popcorn, eller popkorn som det visstnok også kan hete, har derfor vært et enkelt valg. Ikke bare er det godt, men det er faktisk overraskende sundt også. Til og med diabetikere kan visstnok spise det uten å frykte blodsukkersvingninger. Problemet er bare det at ikke alle metodene fungerer like bra.

For å finne "den optimale" metoden har jeg testet mange varianter. Micropopping, både ferdig i pose fra butikken og fra korn, kjele/gryte, store poppere med egen bolle og rørearm og lignende. Ingen av disse har gitt meg det jeg lette etter. Ferdig popcorn kommer med ferdig smak og gjerne veldig mye fett, ting har en tendens til å brenne i microbølgeovn om man forsøker å la det stå lenge nok til at de siste kornene også popper og de maskinene med rørearm er helt umulig å lagre i skap - de er alt for store og klumpete. For ikke å snakke om kjele, der man må stå og riste helt til det er ferdig poppet og/eller leve med sortbrente korn. Jeg har til og med forsøkt å lage popcorn i Airfryer. Det ble bare søl. For min del har jeg brukt lang tid på å komme frem til at luftpopping må være tingen. Grunnen til at det har tatt lang tid? Jo, jeg har jo helt glemt hvor godt popcorn er fordi jeg ikke har giddet å stå og riste på en gryte, finne frem den enorme popcorn-popperen med bolle - og fordi jeg ikke liker brann i microbølgeovnen min. Bare for å ha sagt det, så har det kun skjedd to ganger; den ene gangen i en plastikkbolle (microbølgesikker, visstnok) og en gang begynte faktisk selve popcorn-et å brenne da jeg forsøkte meg med trikset som beskrives på internett med å poppe det i en papirpose.

Uansett, da interessen min ble vekket opp på ny begynte jeg å titte etter andre måter å gjøre det på, og fant mye positivt om luftpopping. Av modeller vi finner i Norge til en fornuftig pris fant jeg to stykker hvorav den ene hadde fått god kritikk. En kjapp epost til Enklere Liv og jeg hadde en til test - gleden var stor.

Ariete sin retro popcornmaskin ser flott ut og ut fra papiret har den imponerende egenskaper. En av de viktigste tingene er vekt og størrelse, for om den blir for stor og tung blir den bare stående bakerst i skapet. Denne veier under kiloen og er høy og slank, så selv om man akkurat har satt den i skapet er det lett å ta den frem igjen. Popcorn blir liksom litt enklere på den måten.

Førsteinntrykket mitt da jeg pakket den ut var at den var litt mer plastikk enn jeg hadde forestilt meg. To sekunder senere var jeg uansett inneforstått at Buick-designet enten måtte ha en god andel plast eller veie 50kg. Den ser uansett utrolig lekker ut! Det er også bare tre deler i den, basen med varmluft, en gjennomsiktig plasttopp og toppen, som også fungerer som måleskje. De to siste kan vaskes (men ikke i maskin) mens basen kun skal strykes over med fuktig klut. Rengjøring var veldig enkelt, men selve rommet der popcorn-et varmes opp er kanskje litt i minste laget for mannehender. Jeg løste det ved å vri opp en klut, pakke den rundt oppvaskbørsten og gni i vei. Null problem!

De siste dagene har jeg spist omtrent en halvkilo popcorn for å teste maskinen og jeg blir bare mer og mer glad i den. Den er lynkjapp sammenlignet med alt annet jeg har testet, og bruker 2 minutter på å poppe 50g (på nett står det 60g - jeg har ikke prøvd, men når den først blir varm går det radig og jeg tviler på at de siste 10 grammene vil ta særlig tid). Samme mengden bruker jeg over 7 minutter på i mikrobølgeovnen (og da er det mye upoppet i bunnen). Til sammenligning har ikke gryten blitt varm engang før jeg har en stor bolle med ferdig popcorn fra maskinen. En av de kuleste tingene, slik jeg ser det, er at den er mer enn pen nok til å sette på bordet mens man ser film! Sett frem en skål med upoppet popcorn, salt og annet man vil ha på, sett på en film og la gjestene poppe som de føler for når de føler for det. 2 minutter med litt viftestøy er en veldig liten pris å betale for varmt, nypoppet popcorn med akkurat den smaken man har lyst på.

Prisen for maskinen er 399,- og med tanke på hvor mye man sparer, både tid og penger, på å kjøpe store poser med popcorn-kjerner i stedet for ferdiglaget eller mikrobølgevarianten er dette fort spart inn. Muligheten for å poppe mens man sitter i godstolen er alene en god nok grunn til å gå for en slik.

Det skal nevnes at maskinen også har noen negative sider, selv om disse er små med tanke på prisen. For det første irriterte det meg litt at oppskriftene som følger med ikke sto i den skandinaviske manualen. Etter litt banning og sverting der jeg blant annet tenkte fagrerike fraser om hvordan i all verden noen trodde jeg skulle forstå en oppskrift på nederlandsk, italiensk eller for den saks skyld arabisk fant jeg dem i den engelske delen. Man får med fire oppskrifter, så lenge man forstår et av de ikke-skandinaviske språkene som har dem med, som ser deilige ut! Ulempen er alt fettet igjen, men her har jeg funnet noen metoder for å redusere dette til et absolutt minimum som selv den mest innbitte fitnessfantasten skal kunne nyte. For det andre må man passe litt på når den er ferdig med å poppe, for de siste kornene kommer ikke ut av seg selv. Det er ikke noe stort problem, men grå, tørre popcorn er ikke det som øker gleden. Men - som man ser er dette bare småplukk, og jeg har gitt maskinen 4,5 av 5. Det er uansett èn ting man bør være obs på, og det er den største ulempen av dem alle. Det blir nesten litt farlig lett å lage popcorn!

For dere som liker sunn snacks vil saken bli oppdatert, forhåpentlig vis i løpet av helgen. Jeg har eksperimentert en god del og funnet gode måter å gjøre poppingen sunn på, og disse ønsker jeg å dele med dere :)

Les videre

Test: Thermomix 5 - første uken med nytt barn i huset

Test: Thermomix 5 - første uken med nytt barn i huset

Thermomix TM5 Thermomix TM5

04 november 2014  av  Lars Lars product Nyttighet:5

Bare sånn for å ha sagt det - "nytt barn" er jo nye gadget-en som nå lever på kjøkkenet ;)

Jeg fikk for noen dager siden hendene mine på nye Thermomix 5, noe jeg hadde gledet meg til lenge. Selv om jeg ikke har hatt tid til å teste alle funksjonene i den enda tenkte jeg å komme med en liten oppsummering for å få med mitt inntrykk til nå, hva de største endringene er og om man bør oppgradere eller ikke.

La meg bare si det med en gang - jeg mener Thermomix er en fantastisk maskin. Forrige modell var utrolig bra Thermomix 5 (TM5) er hakket mer fantastisk. Da var det unnagjort...

Det er en god del endringer siden forrige modell. For å gå fort gjennom dem og heller grave litt i de viktigere tingene etterpå kan vi starte med det positive:

• Kokebok på minnebrikke som tar deg gjennom oppskrifter steg for steg - her kommer det sikkert mye kult etter hvert
• Bedre evne til å stille nøyaktig temperatur. Den gamle har stort sett 10C for hvert hopp, mens den nye kan stille med bedre nøyaktighet. Det er vel nesten et krav når flere begynner med "molekylær gastronomi", men også bare det å redusere en saus går mye fortere på 98C enn på 90C (som var hakket før koking på forrige Thermomix)
• Stor fargeskjerm med touch der man får opp kokebok og annen info, samt stiller inn temperatur, hastighet og tid
• Bredere, noe som gjør den mer stabil
• Bærehåndtak som gjør det lettere å flytte den
• Større beholder...eller...det meste har større kapasitet
• Mindre støy gjør det koseligere å bruke den på høy hastighet
• Varmeindikator i front viser grønt for kjølig nok til å ta på og rødt for...jeg tror de fleste tar'n

...eller man kan oppsummere slik som dette bildet jeg fant på Google...

Det er en ting jeg er litt usikker på om jeg liker, og det er den nye låsemekanismen som er et par robotarmer som holder lokket på plass. Om det er noe som kan gå i stykker på den nye modellen, så forestiller jeg meg at det er dette. Men når det gjelder Thermomix og Vorwerk så har de sikkert jobbet hardt for å finne måter denne kan gå i stykker på og hvordan de kan forhindre det. Kvaliteten pleier jo å være gjennomgående.

Men til det første viktige punktet - hvordan er den i bruk? Jeg har ikke fått testet den til elting, men jeg har ingen tvil om at den fremdeles er like kraftig. Kanskje til og med kraftigere siden det er plass til en større deig. Forrige modell danket ut en Kitchen Aid, der den andre maskinen måtte på service med en motor som luktet svidd mens thermomix-en utløste en alarm som gjorde at litt av deigen måtte ut. De andre tingene jeg har testet den på gjør den minst like bra som forrige modell. Nyhetene fungerer veldig bra! Oppskriftsboken går jevnt og lett på den innebygde touch-skjermen, reduksjon av sauser er en lek på 98C og eksteriøret er mye kjøligere enn på forrige versjon.

Det er egentlig kun to ting jeg har å utsi på maskinen:

1. Den bruker lengre tid på å starte opp, hvilket er naturlig siden den har en innebygget datamaskin. På forrige modell vred man lokket åpent, hev oppi noe som skulle kuttes eller blendes, og var ferdig før den nye har startet. Merk at det ikker er *lang* tid. Det er bare lengre enn på forrige - men alt i alt er det verdt ventingen. Med mindre man bare skal pulverisere litt parmesan for eksempel. 2. Jeg vet ikke helt om jeg er helt fan av robotarmene som nå holder lokket nede, men det overrasker meg stort om produsenten ikke har testet all mulig mishandling i flere måneder før de turte å slippe maskinen på markedet. Det gjør også at det blir vanskelig å ta av lokket for fort - med den gamle kunne man rive opp lokket med en gang motoren hadde stoppet og bli sprutet ned med kokende tomatsaus. Lite sannsynlig? Jupp. Mulig. Jupp.

Det andre viktige punktet er hvorvidt man burde oppgradere til den nye versjonen. Her er jeg litt splittet. Den gamle gjør en veldig god jobb, og med mindre den er noen år gammel og/eller man har veldig god råd ville jeg personlig kanskje ventet litt. Den "gamle" Thermomix 31 er helt rå, men den "nye" Thermomix 5 er hakket råere. Selv om man får en god pris for den gamle modellen kan det være mange tusenlapper for å bytte ut en maskin som kunne holdt i mange flere år. Jeg er gadget-freak og hadde gjort det uten å tenke meg om. Men nå har jeg hverken kone eller unger, så prosessen med å ta økonomiske avgjørelser er ganske kort.

Men hva med dem som ikke har en Thermomix fra før? JA! Den er verdt det! Ja, den er dyrere enn en Kenwood - men med mindre du har et veldig stort behov for å koble tilbehør til kjøkkenmaskinen din for å lage spagetti eller pølser så vil Thermomix slå Kenwood på de fleste punkter. Jeg sier "de fleste" for å være sikker på at jeg ikke sier noe dumt, men jeg ville ikke bli forundret om TM-en vinner på alle punkter. Og TM-en tar mindre plass på benken enn både Kitchen Aid og Kenwood. Og så kommer en av de virkelig lure tingene med den - når poden skal begynne på skole langt vekk og skal bo på hybel, hva er vel da mer perfekt enn en maskin som kutter, elter, koker, steker, damper osv osv? Kjøp en maskin med bæreveske, så er det i hvert fall håp om at han eller hun lever på litt andre ting enn *kun* grandiosa. Sammen med Philip' AirFryer blir det i hvert fall et komplett kjøkken på minimal plass.

Hvem har vel ikke lyst til å lage oppskrifter andre vil bli helt satt ut av, for så å fortelle om nye "Ferrari-en" på kjøkkenet. Den alle Michelin-restaurantene har, liksom? Har du for eksempel noen gang hatt lyst til å lage emulsjoner (blande vann og olje)? Det kan du med Thermomix, uansett hva læreren sa på skolen. Til nå er i hvert fall kun èn ting jeg ikke har fått til, og det er å piske eggehvite. Men det finnes visst triks for det også :)

For å bestille er det bare å gå inn på den norske Thermomix-siden, men har du mulighet anbefaler jeg på det sterkeste å avtale henting hos Gourmethuset og kjøpe med litt snadder som kan brukes i og ved siden av mat.

Les videre

Test: Philips Airfryer - sunn og "fritert" mat

Test av Philips Airfryer - sunn og "fritert" mat

Philips Airfryer Philips Airfryer

12 oktober 2014  av  Lars Lars product Nyttighet:4

I over en måned har jeg testet Airfryer fra Philips for å finne ut hva denne lille perlen kunne gjøre. Utgangspunktet var et innlegg på en facebook-gruppe der det ble påstått at man kunne lage deilig mat nesten helt uten fett - og markedsmaterialet fra Philips går langt i å si det samme.

Det som er spesielt med Airfryer er at den fungerer som en varmluftsovn der luftstrømmen er så sterk at fettet som kommer ut av maten svever i luften og "pensler" maten. For mat som inneholder fett trenger man som regel ikke å tilsette noe som helst, mens mager mat klarer seg med minimale mengder. Det er i hvert fall det Philips sier.

Litt av grunnen til at det har tatt lang tid å teste denne lille saken er nettop det at det er så mye som måtte testes. Jeg har laget vårruller, poteter i alle mulige former, glassert svinefilet - jeg har til og med laget kake i den. I tillegg har jeg aktivt brukt den for å varme mat.

En av de første tingene man legger merke til med Airfryer er at den er KJAPP. Luftstrømmen inni denne lille saken er mye sterkere og mye jevnere enn i de fleste ovner. Det med jevnheten sier seg egentlig selv siden maten ligger i en kurv ala det man bruker når man friterer mat. Det er nesten ingen ting i veien for den og nesten ingen ting som flytter på luftstrømmen. Luftstyrken hører man fort at er i en særklasse, men maskinen bråker langt mindre enn man skulle trodd. Ja, man hører at den går selvsagt, men det er godt innenfor toleransegrensen når man vet hva resultatet er.

Det med at den er kjapp betyr både at den varmer seg opp fortere enn en vanlig ovn og maten blir fortere ferdig. Sistnevnte er forresten et tveegget sverd, for når man normalt sett har 2 minutter igjen før kjøttet skal ut av en vanlig ovn ifølge steketermometer er det egentlig bare å slippe det man har i hendene og ta det ut av Airfryeren med en gang. Det er en vanesak, men selv de gangene jeg ikke var kjapp nok var ikke kjøttet tørt slik det kan bli i en vanlig ovn om det ligger for lenge. Hvorfor kan jeg ikke si med sikkerhet, men teorien min er at det kan ha noe å gjøre med at den ikke blir utsatt for temperaturen like lenge. Det med at den er jevn ser man best om man baker kake (obs: her må du nok kjøpe nye kakeformer - jeg fant en på Rafen's som akkurat passet inn). Kaken hever seg mye jevnere enn jeg er vant til, men her trengte man faktisk mer tid enn i vanlig ovn.

Under er noen bilder av typisk mat som har fungert bra i Airfryer, men dessverre hadde jeg ikke bilde av kaken...

Stort sett må jeg si at det meste av mat som ble laget i denne ovnen ble veldig bra! Kylling-nuggets ble ikke noe spesielt, for de var for magre - her kunne man sikkert gjort mye ved å bruke fetere kjøtt eller bruke litt olje til paneringen. En annen ting som fungerte dårlig var å ha flere panetter oppå hverandre, noe som forøvrig ikke kom som noe sjokk. Å tilberede stek, kake og potetvarianter, derimot, var ovnen helt suveren til! Det er nok sistnevnte, i tillegg til å varme opp resten, den for de fleste kommer til å brukes mest til.

Jeg har satt karakteren til 4 stjerner. Det er absolutt et bra produkt, og jeg spurte også om å få lov til å kjøpe testeksemplaret. Det hadde jeg ikke gjort om jeg ikke likte det den kan gjøre! Det er uansett viktig å være klar over hva den kan og ikke kan gjøre, og hvor styrker og svakheter ligger.

Jeg var veldig i tvil om hvor jeg skulle sette karakteren, men mangelen på tilbehør var liten og kapasiteten blir for liten for en hel familie i de fleste tilfeller. Dersom man er litt flink til å handle på nett kan man uansett få tak i mye morsomt til den, slik som stekeplate, rist for å lage mat i flere lag, plassdeler for å lage mer enn en type mat om gangen, kakeformer og mye annet. Det er litt kjedelig at mye av dette er spesielt for regioner og selvsagt ikke tilgjengelig i Norge. Kapasiteten på 800g er også i minste laget til enkelte anledninger.

Av positive ting er det hvor kjapp den er, helt fantastisk stek og noen av de beste potetene jeg noen sinne har laget - og det gjelder både butikkjøpt pommes frites og hjemmelaget potetvarianter. Et stort pluss er selvsagt at man ikke trenger så mye fett for å lage maten.

Her på kjøkkenet kommer nok Airfryer til å brukes hovedsakelig til å lage potetvarianter og varme opp mat. Spesielt når jeg skal ha middagsgjester vil det være deilig å flytte over potetene til en egen ovn i stedet for å måtte sjonglere mat som trenger forskjellig temperatur og tid. Skulle jeg startet på nytt hadde jeg nok kjøpt modellen som er hakket større, men den selges ikke offisielt i Norge. Man finner den uansett på Prisjakt.no - og her får man digitale innstillinger og omtrent 50% mer plass.

Les videre

Kjøkkenprosjektet - mine erfaringer fra oppussing av kjøkken

Ja, jeg vet - jeg bruker dette bildet i to saker. Grunnen er at det ikke er så veldig mye å vise enda...men det kommer så snart jeg har noe å vise til. I denne blogg-posten skal jeg skrive litt om erfaringene mine med å skaffe best mulig pris. Jeg er jo tross alt stolt over å ha innstillingen at jeg vil ha best mulig kvalitet - til lavest mulig pris.

Da jeg kjøpte leiligheten for omtrent fem år siden var det tre ting som gjorde utslaget. For det første var badet rimelig nytt, for det andre var kjøkkenet rimelig nytt og for det tredje hadde den en sinnsyk utsikt. Naiv som jeg var trodde jeg at jeg kunne "vokse" på kjøkkenet uten å trenge å gjøre noe med det. Det sier seg jo egentlig selv at når man totalrenoverer leiligheten legger man ekstra godt merke til de tingene som står igjen, så da måtte kjøkkenet tas. Kjenner jeg meg rett er det vel ikke lenge før badet lider samme skjebne, og det er noen ting som kan gjøres på toalettet også. Det ble veldig klart da jeg fikk resten av leiligheten renovert.

For kjøkkenet sin del var det flere ting som gjorde utslaget. Det jeg trodde var god plass til å begynne med ble fort fullt. Jeg satte opp fire nye høyskap på ene endeveggen, men det tok ikke mange ukene før disse også var fulle. Da var det bare å bite i det sure eplet og bestemme seg for hva man skulle gjøre videre.

Dette er utgangspunktet da jeg flyttet inn

Det som begynte med et enkelt ønske om mer skap- og benkplass viste seg fort å bli mer komplisert - som om det skulle komme som en overraskelse.

• Vinduene var gamle og dårlig isolerte. I tillegg tok de for stor plass og åpnet sidelengs, så å åpne dem vil rive ned alt fra benken - og ting kan falle rett ut. Disse måtte byttes. Når jeg først skulle bytte dem kunne jeg like gjerne bruke litt ekstra penger på å bytte balkongdøren, noe som betyr å rive hele veggen mot balkongen og bytte den ut med en hel glassvegg der halvparten kan skyves opp. Noen tusenlapper ekstra, så fikk jeg støyisolerte vinduer som skal dempe 56dB. Det er ganske heftig. 
• Gulvbelegget var gammel parkett som var mer gul enn noe som helst annet. Noe måtte gjøres, og jeg kom etter hvert frem til at jeg skulle slipe den ned og lakkere den med en hvit lakk. Det bør bli bra! 
• Sist, men absolutt ikke minst, var det selve kjøkkeninnredningen. Her hadde jeg valget mellom såkalt "fornying", som går på å skifte fronter og benkplate. Jeg sjekket litt opp og dette ville ikke bli noe billigere enn å kjøpe nytt siden jeg ikke var fornøyd med selve innredningen og løsningene. Uansett ville ny benkplate og fronter fort komme opp i rundt 60.000,- - og så måtte jeg skrudd opp flere skap. Uinteressant for min del, men sjekk for all del om du har et kjøkken du i utgangspunktet er fornøyd med. Jobben for din del blir mye mindre, men jobben du leier inn blir omtrent like stor som å sette inn alt på nytt. 

Riving, fjerning og oppussing av selve kjøkkenet la jeg på anbud. Jeg tok ikke den billigste, men den billigste av dem jeg fikk et godt inntrykk av. I tillegg sjekket jeg omsetning og soliditet, noe som så bra ut. De hadde også fått gode tilbakemeldinger. Samme firma leverte også vinduer, og var faktisk det eneste firmaet som ville gi meg pris på å heise opp balkongveggen. 1 tonn ferdig vegg som skal opp over 30m fra bakken. Det var visst ikke bare-bare å få tak i en kran som klarte det. Prisen ble ikke så ille når alt kom til alt heller. Gulv ble også lagt på anbud, men malermesteren som skulle gi meg tilbyd på vinyl eller noe annet som tålte vann mente at han heller ville slipt ned parketten - så han kommer tilbake senere for å gjøre siste malingsfinpuss i leiligheten. Jeg liker ærlighet.

Det som kanskje overrasket meg mest var hvem som kunne gi best priser. Jeg var innom Kvik, Elkjøp, Ikea, HTH, Strai og Greno.

• HTH spilte seg fort ut ved å ikke være interessert i å høre på hva jeg ville ha, men ville heller gi meg et tilbud basert på hva de ville selge meg. I tillegg var det ganske dyrt. 
• Kvik så bra ut, men jeg fant ut at andre ikke har vært fornøyd med monteringsanvisningene og mange snekkere sa rett ut at de ikke ville montere det. 
• Elkjøp hadde ingen erfarne konsulenter, så de satte opp det jeg trodde jeg ville ha - og det så ikke noe bra ut. De kunne ikke komme med noen fornuftige innspill selv heller, så da ble det ikke noe ut av det heller.
• Ikea gikk jeg fort bort fra siden jeg har erfaring med at det lett blir skranglete, men jeg ga dem en sjanse siden jeg ble fortalt at de hadde blitt flinkere. Jeg trakk ut en sånn skuff med hel front på utstillingen deres, og den var helt lealaus. Da løp jeg.

Men så kom overraskelsen. Både Strai og Greno, som i utgangspunktet lå et stykke over de andre hadde mye å gå på og erfarne konsulenter. Begge ga meg 25% rabatt på grunn av kampanje og endte opp på ca samme pris. Det som skilte dem var at Strai hadde fylt skuffer og skap med billigste innmat for å holde prisen nede mens Greno hadde den beste innmaten. Da jeg spurte om tilsvarende fra Strai endte de opp nesten 30.000,- høyere i pris (som da var omtrent det samme som de andre skulle ha). Mitt inntrykk var at både Strai og Greno var langt over de andre både i kvalitet og kompetanse, men Greno strakk seg lengst på pris. Faktisk endte sluttprisen for Greno sin løsning, som er utrolig lekker, på litt lavere enn Ikea-løsningen. Og kvalitetsforkjellen er milevis unna. I tillegg er jo både Greno og Strai ferdig satt sammen i moduler når de kommer, så man sparer tid på montering. Greno var forresten eneste som leverte med hellakkerte fronter. Ikke noe laminering, så vidt jeg kan se.

Totalt kommer hele jobben, inklusive riving av gammelt kjøkken, totalrenovering av selve rommet, sliping og lakkering av parkett, tre nye støyisolerende vinduer, balkongvegg med skyvedør, nytt kjøkken inklusive montering, rørlegger og elektriker på under 300.000,- Jeg har ikke fullstendig sum, men jeg har passert 250.000,- Og så blir det alltid noe som koster litt mer etter hvert. Det skal i hvert fall bli godt å bli ferdig...

Jeg må også nevnes at jeg totalt sett har spart nesten 100.000,- på å gjøre forarbeidet mitt.

Følg med i dagene som kommer for å se fremgangen og det ferdige resultatet!

Planen ser slik ut, med mindre det skjer noe uforutsett:
03.08: Elektriker kom for å fjerne lysarmatur og koble fra strøm.
04.08: Rørlegger koblet fra vann og monterte stoppekraner. Entreprenør stilte med to mann og klarte på fire timer å rive det gamle kjøkkenet og skrape ned mesteparten fra veggene. I morgen begynner de med sparkling og maling skal være ferdig denne uken.
10.08 eller 16.08: Elektriker kommer tilbake for å legge opp nye ledninger og flytte kontakter slik at dette er klart før nytt kjøkken blir montert.
11.08: Gulvsliper kommer. Skal være ferdig senest på fredag, inklusive herding av lakk.
15.08: Entreprenør kommer tilbake og skifter vinduer og balkongdør. Skal ferdigstilles senest 16.08
18.08: Snekker kommer og monterer nytt kjøkken sammen med rørlegger for å få flyttet på vann og avløp til å passe ny løsning.

Så da er det tre uker uten noe fornuftig sted å lage mat. Det er ganske tortur for en stakkars matblogger.

Les videre

Kjøkkenprosjektet, dag 1 av oppussing

De siste to ukene har jeg gjort meg klar til å pusse opp kjøkkenet. Jeg kjøpte jo opprinnelig leiligheten nettop fordi kjøkkenet og badet var bra, og det er jo gjerne de to verste rommene å pusse opp. Dessverre ble det for lite etter hvert, og nok var nok. For å gi en liten oversikt over hva som går med og hvordan man kan gå frem for å få litt fornuftig økonomi tenkte jeg å ta folk med på "reisen".

La meg si det med en gang - jeg er utrolig glad for at jeg ikke har unger! Ikke det at jeg ikke har lyst på unger, men...for å pusse opp kjøkkenet måtte alt stæsjet ut. Så nå har jeg tre steder jeg kan bevege meg til, bortsett fra toalett og bad - men der kan jeg jo ikke stable ting uansett. Kjøle- og fryseskapene mine står i stua. Foran spisestuebordet. Som er fullt av det jeg fikk plass til fra kjøkkenskapene. Rundt hele sengen min står det kurver med dingser og ting. Bestikkskuffen står på stuebordet og jeg har en liten benk med thermomix og mikrobølgeovn på så jeg får varmet opp mat jeg laget i forrige uke for å overleve. Så jeg kommer frem til sengen, men den er jo også full av ting. Jeg kommer frem til sofaen, og jeg kommer frem til arbeidsplassen min. Alt annet er dekket med ting, er omringet av ting, eller har fullt av ting under seg. Hadde jeg hatt en kattunge hadde det blitt for trangt.

Og...badet har jo egentlig ikke fått unnslippe heller. I dusjen står stativet jeg skal tørke bestikk og dekketøy i. Så nå skal jeg leve som på hytta - varmt vann i en balje, vaske opp i den, sette i stativet og skylle. Dette blir "gøy"! Men jeg gleder meg til å bli ferdig :)

Slik ser det i hvert fall ut på kjøkkenet akkurat nå...

Nå er det i hvert fall ingen vei tilbake. Den lille, koselige "hulen" min er bombet - og man kan ikke si annet enn at entreprenørene er effektive. Jeg håper de er like flinke som de er raske, men positivt eller negativt - ingen vil bli glemt i oppsummeringen ;)

Les videre

Guide: Rens og stell av bakestål

Jeg har lenge tenkt å skrive en sak om rens og stell av bakestål. "Problemet" har bare vært at jeg forsøker å ta såpass godt vare på slike ting at det knapt har vært flekker på det. Dette løste jeg ved å behandle en pizza på et vis som er så dumt at jeg ikke helt vet om jeg vil fortelle om det. MEN - hele stålet ble dekket av pizzafyll og jeg fikk mulighet til å teste noen teorier jeg har brygget på.

Når man leser guider rundt om på nett finner man mye interessant. Bakestål ruster hvis du ser på det med litt fuktige øyne, men så lenge det varmes skikkelig opp og får tørket er det ikke noe problem. Derfor finner man også råd som går ut på å vaske det i varmt såpevann. Jeg liker ikke engang vann i nærheten av smijern eller ubehandlet stål, så jeg ville forsøke å unngå akkurat det. I tillegg er ikke vasken min stor nok til å få denne saken under. Andre tips går ut på å bruke alt fra fint sandpapir til løsemidler, og jeg som ikke engang spiser lutefisk kommer ikke til å ha løsemidler på stålet mitt. Helt fint sandpapir? Kanskje - om jeg er desperat. Men da skal det stå verre til enn det gjorde her.

Først av alt - om du søler noe på stålet, så pass på å la det stå i ovnen til det du har sølt er tørt. Gjennomtørt. Stivnet. Helst forkullet. Om det er tørt på overflaten kan du fint få rust, og før du vet ordet av det står du der med sandpapir.

Min metode er ganske enkel og bruker samme prinsippet som for rengjøring av kasseroller. For rester av matvarer med høy pH bruker man bakepulver blandet i litt vann og smører dette på. Etter en liten stund slipper det meste. Er det lav pH, slik det gjerne er i f.eks. tomatsaus og annet pizzatilbehør er det eddik som gjelder. For en kaserolle kan man la eddiken koke litt og så skrubbe ut, men det blir vanskelig med et flatt stål.

Jeg har alltid eddik stående på en spruteflaske fordi det er glimrende å gjøre rent med. Liker man ikke lukten er det bare å gå over med noe annet etterpå. Det er i hvert fall helt vanlig hvit eddik fra Idun. Jeg la bakestålet over vasken og sprutet på litt eddik. Etter et par minutter var alt som satt fast helt mykt og jeg skrapet det av med en plastikksleiv. Når jeg var rimelig fornøyd, men mens det enda var en god del igjen, satt jeg stålet inn i ovnen og smurte det inn med eddik. Jeg skrudde ovnen på 200C og gikk og så på TV. Etter en time hadde det aller meste som var igjen blitt til flak som omtrent falt av når man blåste på stålet. Jeg lot det kjøle seg litt ned og smurte det inn med olje og lot det stå over natten. Grunnen var at jeg har blitt advart mot all røyken som dannes når man setter stålet inn med olje og tørker det inn under varme (seasoning). Det er mange forskjellige oljer som anbefales, og det beste er å ta oljer som tåler mye varme og som har et høyt røykpunkt (ikke bruk olivenoljen moren din har på salat, med andre ord). Raps, oliven og mais ble nevnt ofte. Andre brukte animalsk fett. Felles for alle var advarselen om kjøkkenvifte på fullt og alt av dører og vinduer åpne for å bli kvitt røyken. Så jeg tok det heller når jeg ikke skulle sove rett etterpå. Men jeg brukte kokosolje, siden den er veldig stabil. Resultatet? Nesten null røyk. Jeg luktet selvsagt at noe sto i ovnen, men jeg tror ikke jeg egentlig trenkte å ha på ventilatoren engang.

Så her er stegene:
Skrap av det som er løst med noe hard plastikk, f.eks. en stekespade eller sleiv.
Sprut på eddik og la det trekke litt inn, skrap så av resten.
Gni inn overflaten med litt mer eddik og sett i ovnen på 200C i en times tid. La det kjøle seg litt ned.
Skrap av resten - det bør slippe veldig lett nå.
Gni inn med olje (jeg anbefaler kokosolje, men kjøp den billige de har på innvandrerbutikkene - ikke kokosa som koster 25 ganger så mye). Ikke bruk for mye, men repeter heller noen ganger om du mener det trengs.
La stålet stå i ovnen på 200C i en time eller stålet begynner å se tørt ut.
Ferdig!

Min arbeidstid var totalt mellom 5 og 10 minutter. Jeg hadde gruet meg til veeeeeldig mye skrubbing og skraping, men dette var faktisk ganske enkelt :)

Resultatet ser dere under. Man vil aldri få tilbake den originale fargen, men selv synes jeg dette ble veldig bra. Det er ingen ujevnheter som kan føles med fingrene, men det kan godt hende jeg kunne fått bort litt mer ved å bruke en time ekstra - men det gidder jeg ikke!

 P.S. Ja, jeg burde sikkert tatt bilde av hvordan det så ut før jeg begynte, men for å være ærlig var jeg sur på meg selv ;)

Les videre

Baking på grillen - fersk og deilig hvetebakst selv uten komfyr

Når det gjelder baking er det enkelte ting man må gjøre og enkelte ting man "må" gjøre. Det å bruke grillen for å simulere skikkelig brødovn kommer i den siste kategorien - ganske kult, men ikke strengt tatt veldig nyttig. Med mindre komfyren går i stykker, da. Eller man bare har lyst fordi man kan. Den siste er kanskje den beste grunnen man kan ha...

Tanken slo meg da jeg grillet pizza på bakestålet mitt for noen uker siden. Til tross for mangel på overvarme ble bunnen veldig god og sprø, og man hører jo fra tid til annen om folk som prøver seg på slike ting som dette. Da jeg sto med bolledeig på gang var det en lett avgjørelse - halvparten gikk i ovnen for å ha noe å sammenligne med og andre halvparten gikk på grillen.

Dette skal ikke være noen lang historie, men en kjapp beskrivelse av min erfaring. Bottom line: resultatet ble langt bedre enn jeg hadde trodd! Bollene skulle stekes på ca 225C i 10-15 minutter i vanlig ovn. På grillen la jeg inn bakestålet og skrudde alle tre brennerne på full guffe. Bollene lå allerede på bakepapir for at de skulle være lettere å håndtere, men det tror jeg strengt tatt ikke er nødvendig. Som man ser på bildet var ikke grill akkurat ideelt for papiret og det luktet ganske godt brent av det. Jeg flyttet dem over på bakestålet da grilltermometeret passerte 220C, slo av brennerne og lukket lokket. Dersom noe skal stå inne lengre kan det hende det er lurt å slå på litt varme innimellom eller la brennerne stå på veldig lavt. Temperaturen i min grill sank ca 50C på 15 minutter. Resultatet var at bollene på grillen hevet mye bedre enn bollene i ovnen. De ble faktisk nesten dobbelt så store og mye luftigere. Det eneste jeg har å klage på var at pizzastålet faktisk fungerte litt *for* bra. Bunnen ble ufattelig sprø og deilig, men helt på nippet til å smake litt brent.

Jeg kan helt klart anbefale å grille både rundstykker og boller, og kommer nok til å gjøre det igjen. Neste gang kommer jeg nok bare til å sette dem inn litt tidligere for å unngå at bunnen blir stekt fullt så mye som denne gangen. Til tross for at jeg har en ganske god komfyr ble jeg mye mer fornøyd med resultatet på grillen, og det var jo en smule mer "mandig". Tre tomler opp for denne metoden og nå gleder jeg meg til å lage brød på samme viset!

Bakestål får man kjøpt både på SousVide Norge og Bakingsteel.no. Begge leverer kvalitetsstål, så se litt på størrelse og behov. Pass på å få med en bæreveske om det er snakk om å ta med på tur - ferske rundstykker i skogen må jo være helg konge!

Les videre

Deilige boller som kan gjøres litt sunne-ish

Deilige boller som kan gjøres litt sunnere

Boller passer til de fleste anledninger - med eller uten rosiner, fylt med vaniljekrem eller annet snadder, eller med smør og brunost. Har man en oppskrift på saftige og gode boller er det lite som kan gå galt. Her kommer min favoritt, både i "vanlig" og en litt sunnere variant. Om man gjør bollene litt sunnere uten å miste smak betyr jo det at man kan spise flere, og hvem liker vel ikke det? :D

Det er hovedsakelig tre ting jeg gjør med tradisjonell gjærbakst for å gjøre den litt sunnere, og her vil jeg nevne hvordan man lager dem tradisjonelle om man ønsker. Ta en eller flere av tipsene, eller bruk den som en basisoppskrift - det er opp til deg. Jeg vil uansett oppfordre alle til å leke litt med surdeig. Den bryter ned mye av glutenet og gjør bollene lettere å fordøye og mer næringsrike. Personer som reagerer på gluten uten å ha full cøliaki fungerer også ofte veldig bra med hvetebakst av surdeig.

Ingredienser

• H-melk (kald): 3,25 dl (4dl om du bruker gjær)
• Surdeig (kan byttes i gjær, ca 1 pakke): ca 105g (68% eller 176g 100%)
• Hvetemel: ca 700g (legg til 100g om du baker med gjær)
• Søtning : 1dl (jeg brukte 0,5dl sukrin og 0,5dl sukker)
• Mager kesam : 100g (kan byttes med smør)
• Fiberhusk : 1 ts (kun dersom du bruker mager kesam)
• Kardemomme : 1 ts
• Rosiner : 100-150g (kan sløyfes)
• Idun Mors hjemmebakte "luftigere bakst" : 1 toppet spiseskje (kan sløyfes - merk at denne visstnok fungerer gjennom å danne mer gluten, for dere som reagerer)
• Egg : 1 stk (til pensling)

Fremgangsmåte

Bland alt unntatt eggene og elt til deigen blir blank. I Thermomix tok dette ca 10 minutter. Del opp deigen i passe biter, rull ut boller og la dem heve under lokk. Gjerne i kjøleskap. All gjærbakst, surdeig eller vanlig gjær, smaker bedre om den får nok tid på seg. Om du baker med gjær kan du vente med å trille ut bollene til etter første heving. Baker du med surdeig er det en fordel å rulle dem ut først, for her skal ikke deigen etterheve - da blir den for sur og kollapser. Sett til heving - totalt ca 20 timer i romtemperatur for surdeig, for gjær til deigen har doblet seg i størrelse. Kun for gjærbakst: Slå ned deigen, del opp i passe emner og rull ut bollene. Sett til etterhaving til de har doblet seg i størrelse. Pensle bollene rikelig med egget. Stek på over-/undervarme, 220C i ca 15 minutter eller til de er gyldne og ikke setter seg fast på pinnen når du stikker dem. Ikke la bollene bli tørre! La kjøle noen minutter på rist.

Følg med i morgen for å se hvordan du lager saftige og lekre boller på grillen! :D

Informasjon

Smak:	5 av 5. Bollene ble overraskende saftige og deilige med mager kesam og surdeig. De manglet riktig nok noen av luftlommene gjærbakst ofte gir, men både smak og konsistens var helt den samme.
Tidsbruk:	Forberedelse: 1 minutt Kokkelering: 20 minutter Totalt: 20 minutter (selvsagt ikke medregnet tiden det tar å heve deigen).

Skrevet av Lars.
 

Les videre

Guide til lønnsom handel på Internett

De fleste nordmenn har handlet på Internett eller vært fristet til det. Den vanlige metoden er å kjøpe varer for under 200,- eller å forsøke å overtale selger til å skrive en lav verdi på tolldeklarasjonen. Så setter man seg ned og håper på å slippe å bli tatt. Det kan være mye penger å spare, men vinningen kan ofte gå opp i spinningen. Spesielt om man blir tatt. Men det finnes en langt mer lønnsom, og langt mindre kriminell, måte å gjøre det på.

Ok, jeg skal innrømme at "langt mer lønnsom" kanskje er å strekke strikken litt vel langt i enkelte tilfeller, men om man tenker litt fremover kan man kjøpe større ting og langt overskride 200-kronersgrensen (for varer som koster under 200,- betaler man ikke merverdighetsavgift (såkalt moms/mva) mens man for varer som koster over 200,- må man betale et fortollingsgebyr på varens verdi pluss kostnadene for frakt). Ja, man kan kjøpe mye rart fra Asia for under 200,-, men om man skal kjøpe noe større og dyrere kan det fort blir dyrt. Og her er det altså mange leker seg med å få alternative kvitteringer o.l., og her er det et problematisk om man faktisk blir avslørt. Og tollerne er ikke dumme eller naive.

La oss ta et par steg tilbake. Det har seg slik at de aller fleste land har salgsskatt, som er det samme som vår merverdiavgift. Kjært barn har mange navn, og man finner det som moms, mva, merverdiavgift, VAT og mye annet. Det som er felles er at man ikke skal betale dette for varer man skal ta med ut av landet. Da skal man betale til det landet man kjøper det til. EU-borgere betaler til landet varen blir kjøpt i, så lenge det er innen EU, men det er for å forenkle prosessene internt. Siden vi ikke er med i EU skal vi ikke betale til avsenderlandet. I hvert fall i prinsippet. For bilkjøpere er dette velkjent, og et kroneksempel er visstnok Danmark som har lave grunnpriser for å kunne holde seg konkurransedyktige med land som har lavere avgifter enn dem. Totalprisen for sluttkunde blir det samme, men om vi fra Norge skal kjøpe bil vil vi kunne få veldig gode kupp der - riktig nok bare for nybiler, men dog. Brukte varer som selges mellom privatpersoner er ikke temaet her.

Det som da er saken er at om man kjøper ting på Internett vil de fleste justere sluttprisen for å være konkurransedyktige og om man da vet hvilke momssatser de forskjellige landene har vil man kunne gjøre en veldig god deal. I stedet for å bare kjøpe det til en pris som allerede er lavere enn man får det for i Norge sender man så en epost til butikken og spør om pris uten salgsskatt siden vi tross alt må betale denne på vei inn til Norge. Mange butikker gjør dette, men noen velger å takke nei til slike salg. Men da går man bare videre. Trikset er jo da å ta høyde for de ratene de har i landet man kjøper fra og kjøpe fra dem som har høyest rate.

Et par eksempler på hvordan dette vil se ut for en vare som koster 5000,- (norske kroner) med 500,- i frakt. Jeg forholder meg her til Tollvesenets importkalkulator, men andre speditører har egne priser for fortolling som kan være lurt å innhente.
Eksempel 1, kjøp til vanlig utsalgspris: Total pris 5 500,- + toll (5,6%) 308,- + mva (25%) 1 452,- = 7 7260,-
Eksempel 2, kjøp fra land med 25% mva: Pris for vare før mva 4 000,- + frakt 500,- + toll 252,- + mva 1 188,- = 5 940,-

Som eksempelet viser kan man spare nesten 1 500,- på varen ved å stille et enkelt spørsmål til selger og ved å kjøpe fra riktig land. Og sammenlignet med å forsøke å lure varen inn koster det altså bare noen få hundrelapper for å være sikker på å ikke bli bøtelagt og potensielt anmeldt. Og om varen koster mer i Norge fra før, så er besparelsen ganske stor når alt kommer til alt.

Men la oss ta et eksempel som er litt mer edruelig. La oss si at man kjøper BluRay-filmer fra england. Det er vel samme region som Norge, om jeg ikke tar feil, og filmene pleier (pleide?) å komme før der borte. Uansett...det kunne like gjerne være verktøy eller minnebrikker. La oss si at vanlig utsalgspris der borte er en tusenlapp, og det i Norge koster 1 800,- for samme varen. Storbritannia har 20% VAT, så vi regner derfra.
Eksempel, kjøp fra selger som trekker fra merverdiavgift: Pris for vare før mva (1 000,-/1,2) 833,- + frakt med DHL til 100,- + toll 52,25 + mva 246,31 = 1231,56,-

Om vi legger på litt for tollgebyr får vi med andre ord varen for 1 400,- sånn ca, mot 1 800,-. Fremdeles god margin, og bare 300,- dyrere enn om man driver med "den nye norske folkesporten" (les: mest mulig juks og fanteri for å spare litt småpenger). Over tid vil dette bli mye penger, og du som kjøper vil sitte med mye bedre samvittighet. Om det ikke betyr mye for deg, så sitter du i det minste ikke og bekymrer deg for straffegebyr, bøter og potensielt politianmeldelse. Jeg vet i hvert fall hva jeg vil velge!

Under tar jeg med noen eksempler på de landene jeg anser som mest aktuelle å kjøpe fra. En større oversikt finner man på sidene til Enterpris Europe Network. Salgsskatt fra USA og utenfor Europa må man bare sjekke på egen hånd. I USA varierer dette fra stat til stat og fra Asia har jeg til dags dato ikke forsøkt å kjøpe momsfritt, mes fordi det er så billig der fra før men også fordi jeg føler meg tryggere om jeg kjøper dyrere varer fra land med kultur som ligner mer på vår egen.

Momsrater i utvalgte Europeiske land

Land	Normal momsrate
Danmark	25%
Tyskland	19%
Sverige	25%
Storbritannia	20%

Merk at det for enkelte varer er andre satser, så om du kjøper noe "sært" kan det være lurt å gjøre litt research på egen hånd.

Lykke til, og kjøp med stil!

Les videre

"Verdens beste" hamburgere

"Verdens beste" hamburgere

Ja, jeg er fullstendig klar over at dette neppe er første gang man har hørt akkurat den der, og det er grunnen til at jeg skrev det som jeg gjorde. For min del er de fleste burgere tynne, tørre lefser med alt for mye stæsj og ræl i og jeg liker å lage dem så naturell som mulig. Mest mulig kjøttsmak. Mest mulig saft. Rett og slett så naturlig som mulig, og så kan man enten krydre når man steker dem eller servere med den deilige kjøttsmaken de har og sette smak på med dressinger, urter og oster. Hvis du er av typen som liker McDonald's-versjonen er dette definitvt feil sted.

Mine burgere benytter seg av to triks for å gi maks smak og opplevelse; de har kun løk i seg og de bruker en blanding av kjøttdeig og karbonadedeig. Det går helt fint an å lage dem kun på kjøttdeig, men går man for karbonadedeig bør man øke mengden løk litt. Det er fettet i kjøttdeigen som gjør den store forskjellen. I tillegg bruker jeg thermomix-en min fordi jeg er lat og bruker heller 10 sekunder på å kutte løk i den og 30 sekunder på å blande den inn i kjøttdeigen enn å gjøre det for hånd. Til tilberedning bruker jeg sous vide fordi jeg da kan lage perfekte burgere som er medium rare. Velger man å steke dem i panne eller på grill skal alltid kjøttdeig gjennomstekes fordi ulumskheter som lå på utsiden av kjøttet blir kvernet inn. Jeg frykter uansett at det kan bli ganske tørt dersom man lager dem i den størrelsen jeg liker, men det går sikkert an å pakke dem i folie og steke i ovnen før man freser dem på utsiden. En mellomting er å bruke trikset med kjølebag for å få noe i nærheten av "ekte" sous vide.

Her er i hvert fall resultatet av et par forskjellige burgere

 

Ingredienser

• Løk, skrellet: 1 stk per porsjon (bland gjerne gul og rød)
• Kjøttdeig: 150g
• Karbonadedeig: 150g

Krydre etter smak, men jeg anbefaler å prøve dem naturell først.

Fremgangsmåte

Thermomix	For hånd
Skrell løk og ha i TM-bollen. Kjør på korte pulser til de er grovhakket Ha i kjøttdeigen og kjør på hastighet 4, revers til alt er godt blandet Ha over i en bolle og bland forsiktig inn kjøttdeigen - denne gir konsistens og må ikke moses på noe vis	Hakk løken i medium biter. Kjør gjerne i mikrobølgeovn sammen med litt vann for å være sikker på at den er mør Bland inn i kjøttdeig og karbonadedeig for hånd

Hver porsjon gir to heftige burgere!

Server med salat og dressing, gjerne litt tomatskiver (jeg pleier å steke dem i tykke skiver til de begynner å bli svidd), cheddar og lek med andre oster og dressinger. Salsa og tortilla-chips gjør seg også veldig godt både på og ved siden av.

For tilbderedning pleier jeg å legge dem i ziplock-poser (pass på at de tåler varme!) og suge ut luften. Vakuum blir for mye og gjør burgerne flate og tørre. 1,5 timer i vannbad på 57,5C, så er de perfekte. Avslutt med å fres i panne, på grillen eller med brenner. For tilberedning ellers ville jeg forsøkt å pakke dem inn i folie og hatt dem i ovnen på ca 100C til de var gjennomvarme og så frest dem i panne eller på grill. Lag noen ekstra og hiv dem i fryseren før de freses - perfekt for kjapp mat senere!

Informasjon

Smak:	5 av 5
Tidsbruk:	Forberedelse: 5 minutter Kokkelering: 15 minutter Totalt: 20 minutter

Skrevet av Lars.
 

Les videre

Snarvei til skikkelig god ostesaus - til pizza, pasta eller lasagne

Normalt sett er jeg skikkelig sær når det gjelder ostesausen min, men det er ikke alltid man har tid eller lyst til å lage den fra bunn og da må man jukse litt. Det finnes mange skikkelig dårlige ostesauser, både på pose og på glass, men til nå har det stort sett blitt til at jeg enten har tatt meg tid til å lage sausen fra bunn eller har droppet ideen totalt.

For en liten stund siden fikk jeg et tips om denne fra Knorr og jeg skal innrømme at jeg var veldig skeptisk og det tok litt tid før jeg faktisk prøvde den. Litt motvillig må jeg nesten innrømme at dette faktisk var et greit alternativ til å lage selv, og om man drysser på litt egne oster på toppen (eller rører dem inn i sausen) blir den faktisk meget god.

Er du usikker på hvordan man lager ostesaus fra bunn, er redd for å ende opp med brun saus med ostesmak eller bare ønsker å ha litt forutsigbarhet og spare litt tid kan jeg trygt anbefale Quattro Formaggi fra Knorr.

Om du vet hvor man får tak i den hadde det vært fint med informasjon i kommentarfeltet. Til nå har jeg kun funnet den på Rimi, og selv andre butikker som Ultra, Meny og Kiwi, som både har Knorr-produkter og pleier å ha et godt utvalg, har jeg enda til gode å finne den.

Les videre

Test av Microplanes ostekvern (Cheese Mill)

Som jeg skrev på facebook-sidene for en stund siden har Microplane kommet med en serie med smarte hjemmeprodukter. En av disse er en ostekvern som har godt med potensiale. I prinsippet er den ment for harde oster, slik som parmesan, men med litt oppfinnsomhet fungerer den utmerket til de fleste typer.

Det er vel ikke til å unngå at de fleste tenker overprisede rasper for å skrape opp sitronskall og andre ting folk flest har mer bruk for i garansjen enn på kjøkkenet, men dette var en av tingene som fanget oppmerksomheten min - her var det potensial for både gratinering av pizza og lasagne, men også til andre retter der man vil ha litt skikkelig ost (det er så mye av det som selges ferdig raspet som ikke er ost at jeg personlig har gitt opp - og dessuten er det mye å spare på å lage osten selv...i tillegg til overlegen smak).

Test av Microplanes ostekvern, elegant bordkvern for strøost

03 juli 2014  av  Lars Lars product

Microplane Cheese Mill (ostekvern) Microplane Cheese Mill (ostekvern)

Nyttighet:4

De fleste av oss har vært borti Microplane, men gjerne som proffverktøy med ganske smale bruksområder. Ostekvernen de nå har lansert er ment for hjemmekokkene, eller de som vil ha fersk strøost uten å måtte legge frem rivjern og knokebeskytter.

Vi har testet kvernen, og må si den absolutt har et stort potensiale. Den ser bra ut, kjennes solid ut og gjør en generelt bra jobb. Alt fra harde oster til så myke som vanlig gulost gikk som en drøm. Enda mykere oster, som muggoster og gorgonzola, fungerte også fint så lenge man tok dem rett fra fryseren. I en av testene her brukte vi den for å legge et lag med gorgonzola, noe kjempemyk ost som lå bakerst i fryseren og fersk cheddar. Resultatet taler vel for seg selv.

Sluttkarakteren herfra endte på 4 stjerner. Grunnen er at man må dele opp osten på forhånd, og det er naturlig nok ikke all verdens ost som får plass inni kvernen. En annen ting som trakk litt ned var at det var vanskelig å kombinere oster for å få litt blandet ost ut, men det er selvsagt i "den sære enden". Alt i alt er dette absolutt et produkt som mange kan ha bruk for, men ikke for å gratinere større retter - da blir man ikke kvitt de gode, gamle rasperne. Å sette på bordet ved siden av salt og pepper, derimot, er den helt ypperlig til.

Les videre

Det viktigste verktøyet på kjøkkenet - kvess knivene selv!

Mye kan sies om hva som er det viktigste verktøyet man har på kjøkkenet, men om dine første tanker går til juicepresse eller eltemaskin finnes det kanskje bedre blogger for deg - for selv om man lager cupcakes, smoothies eller sous vide-r store stykker med Black Angus-biff så skal det mye til å komme unna å bruke kniv. Og selv om jeg for lengst har akseptert de litt skjeve blikkene jeg får når gourmetfolket spør om jeg trenger noen nye kniver og jeg svarer at jeg stort sett har minst en uåpnet kokkekniv fra Ikea liggende i bakhånd er vi som regel enige om at en skarp billigkniv er bedre enn en sløv proffkniv.

Når man ikke snakker med proffer får man gjerne svar av typen "jammen, jeg har jo allerede en knivsliper jeg arvet etter bestemor" etterfulgt av at noen trekker frem et skjerpestål. La oss starte med en ting først og så ta det i små steg i tilfelle du er en av disse; skjerping og sliping er to helt forskjellige ting. Skjerping polerer eggen slik at effekten av sliping holder lengre. OG en billig kniv kommer ofte uten skikkelig skarp egg for å gi inntrykket av at den holder seg skarp. En skikkelig skarp egg får du kun på mykt metall (tenk på gamle cowboy-filmer der du ser barbereren slipe barberkniven sin på et belte) og mykt metall både knekker lettere enn hardt metall og blir fortere sløvt. Derav hardt metall i både kniver og sverd, mens skalpeller og barberblader er myke. Det føles godt å få det der ut av systemet, men noe sier meg at det neppe er siste gang. Akkurat som diskusjonen med dem som skal "frese kjøttet for å lukke porene".

En annen ting jeg vil ta med her, og jeg vet det ikke er alle som er enig i dette, er at sløve kniver er noe av det farligste man kan ha! Der en skarp kniv effektiv sklir inn i det man skjærer vil en sløv kniv kunne glippe. Dersom man skjærer seg med en skarp kniv ender man opp med et fint kutt som ofte er langt lettere å sy og gror fortere enn når en sløv kniv river seg gjennom. Så kan man kanskje argumentere med at en sløv kniv går lengre inn osv osv, men da er det bedre å lære seg å passe fingrene. For min del ønsker jeg å kunne lage tynne, pene kutt i det jeg skjærer opp, dele opp kjøtt uten at det faller fra hverandre, og om jeg først skjærer meg vil jeg ha best mulig prognose for å bli bra. Dersom man er redd for en skarp egg vil jo det uansett bare gjøre at man er mer forsiktig, og det skal man selvsagt være rundt kniver.

Uansett...Om man kan bruke et skjerpestål riktig er det et fint verktøy, og det er jo litt kult å briefe ovenfor gjester med å gni kniv og stål mot hverandre kjapt og rutinert. Men om man bruker det feil gjør det egentlig bare vondt verre og kan til og med ødelegge en fin egg, som man kan se i videoen jeg legger inn lengre ned. En annen ting man bør tenke på er å inspisere eggen før man gjør noe med den. Er den skadet på noe som helst vis skal man IKKE hverken skjerpe eller slipe den på egen hånd. Da kan man enten gjøre slik jeg gjør med Ikea-knivene mine, altså kaste dem, eller man leverer dem til en proff knivsliper. SousVide Norge har til tider knivslipere på besøk, og man finner dem rundt om i landet ved å lete litt rundt.

For å komme til sakens kjerne fikk jeg for en stund tilbake en firmagave jeg var litt i tvil om. Det var en Vulkanus knivsliper, fant jeg ut etter å ha søkt litt rundt. Den var nemlig rebrandet med firmalogo og etter å ha funnet ut av Vulkanus faktisk hadde noen helt råe knivslipere brukte jeg litt tid før jeg følte meg trygg på at det ikke var en billig kopi fra Hong Kong. Det var den ikke, og har endt opp som et av de kjæreste verktøyene jeg har på verkste...jeg mener kjøkkenet. Selv mine rustfrie Ikea-kniver blir sylskarpe etter et par drag gjennom denne, og selv om jeg ikke har turt å prøve enda skal den visstnok også kvesse både ensidige egger og sagtaggede blader. Men ikke ta mitt ord for det. Se selv...

De siste dagene har jeg holdt tilbake litt for å finn priser på denne lille saken. Litt av grunnen er at jeg ikke ønsker å virke som om jeg uhemmet forsøker å dytte leserne inn på de butikkene jeg selv handler mye på. Det var uansett litt morsomt å se at Gourmethuset faktisk var de billigste av de jeg fant. Jeg kan uansett legge inn de tre beste prisene jeg fant, men det kan jo selvsagt hende jeg har oversett noen eller at den kommer på tilbud.

	Classic	Professional
Gourmethuset	690,-	990,-
Rafens	899,-	1199,-
Tilbords	899,-	1199,-
Norröna storkjøkken*	n/a	1150,-

*Usikker på om disse selger til sluttkunde, men bruker "veiledende utsalgspris" i tabellen

Vulkanus knivsliper - gir proffesjonelt resultat på kjøkkenbenken

06 juni 2014  av  Lars Lars product

Vulkanus knivsliper Vulkanus knivsliper

Nyttighet:5

Vulkanus produserer en av de få knivsliperne som faktisk sliper, og ikke polerer, alle typer kniver - både på hjemmekjøkkenet, til tursekken og til proffe kjøkken. Med noen få drag gjennom en fjærbelastet anordning med bryne på begge sidene gjenskaper man en glatt og jevn egg selv på de sløveste og billigste knivene man måtte ha liggende. Det eneste aberet er at man ikke kan bruke den på en skadet egg for å slipe den ned og lage en ny, men det er jo nesten bare å forvente.

Mye kan sies, og det har jeg også gjort i teksten over, men når alt kommer til alt må denne bare prøves! Selv har jeg classic-versjonen og bruker den omtrent daglig, men om man vil ha en litt mer holdbar variant som også ser utrolig lekker ut (så lenge den holdes fri for fingeravtrykk) er det absolutt verdt pengene å gå for "proff-varianten" i blankpolert metall. Og trenger man å rengjøre den er det jo et godt poeng i seg selv at produsenten garanterer for at den tåler oppvaskmaskin uten problemer.

Les videre