Safran - så utrolig mye mer enn bare farge og smak!

By // Ingen kommentarer:

Ved en tilfeldighet ble det til at endte opp med å ha safran i risen min i morges. Jeg har vært borti diskusjoner der fantastene snur seg i avsky når folk nevner gurkemeie som helt OK erstatning, men det var først i går jeg gikk litt i dybden på dette krydderet og hva det kunne gjøre. Listen inkluderer både bedre sultkontroll/mindre matsug og bedre humør med effekt på linje med sterke antidepressiva.

Det første som slo meg var irritasjonen over det røykteppet av reklame for safran-piller som kosttilskudd. "Humbug" og mer fargerike fraser suste gjennom hodet mitt. Jeg var jo mer interessert i vekt, pris, kvalitet, smak og bruksområder (en tråd veier forresten ca 2mg, så vet du det!).

Bare for å ha tatt det med en gang, så er safran verdens dyreste krydder og selges som regel per gram. Prisen varierer sterkt, men blir det for billig kan du være ganske sikker på at det ikke er selve krydderet du har fått. Pulver bør man i hvert fall ligge langt unna, for da er det helt umulig å vite hva man får. Det man skal se etter er mørkerøde tråder. Måten man bruker det på er å knuse noen få tråder (på grunn av det jeg gravde meg ned i vet jeg at man ikke bør gå over 30 slike tråder i døgnet - overdose kan, i motsetning til de fleste andre krydder, gi ganske stygge bivirkninger - en av dem er uregelmessig vaginal blødning) og legge dem til bløt i varmt vann. Siden safran helst ikke skal varmes over kokepunktet tilsetter man safran-teen, som avtrekket kalles, i maten mot slutten. For ris koker man den ferdig, og så helles teen i mens risen trekker til slutt.

Når det gjelder prisen, så må man regne med å betale ganske mye for safran i tillegg til at det til tider kan være vanskelig å få tak i på grunn av produksjonsmetodene (hver hunnkjønnsblomst, uten at jeg vet hva disse kalles, har tre safrantråder - disse plukkes for hånd og siden det tar  over 70.000 krokuser for å produsere en kilo safran kan man jo forestille seg at dette er ressurskrevende). Normalt sett er jeg førstemann i køen for å kjøpe kilospakker av rimelig krydder på nærmeste innvandrerbutikk. Her er det masse penger å spare! Men - når det gjelder noe i denne prisklassen bruker jeg heller litt ekstra og kjøper produkter med garantert innhold. Gourmethuset har en variant fra Marokko som jeg kjøpte sist jeg var innom der. Ok, jeg kan formelig høre klagene på prisen, men tenk på det sånn: om man bruker 30mg i maten, så er det 33 porsjoner i et glass. Om man kjøper 1g til 50,- eller 190,- så er prisforskjellen per gang ca 4 kroner. Og da har man i det minste fått det man betalte for.

Sånn!

Det viser seg nemlig at safran har noen ganske fantastiske helsemessige effekter også. Det er ikke bred enighet og mye av forskningen kommer fra land vi normalt kanskje ikke forventer å finne høykvalitets moderne forskningsresultater - nemlig Iran. Det har dog vært noen små studier som har hatt som mål å se om det kan være hold i disse studiene, og så langt jeg gravde meg ned så i hvert fall disse ut til å være positive.

Examine.com er et nettsted som forsøker å samle mest mulig informasjon rundt kosttilskudd og gi vitenskapelige anbefalinger rundt dem. På grunn av all reklamen jeg fant om safran tok jeg en titt og fant denne siden. Dersom man er interessert foreslår jeg å bruke denne informasjonen som et startsted, men selvsagt ikke svelge alt som står der rått.

Jeg skal selvsagt ikke slå meg på brystet og påstå at jeg kan alt om safran, men det jeg fant ut ser veldig lovende og spennende ut - og jeg kommer absolutt til å bruke safran litt oftere fremover! Kanskje jeg til og med bruker det som en god grunn til å spise flere lussekatter fremover? Safranrisen min passet i hvert fall perfekt til taco-kylling :)

Oppskrift på lettvint og deilig salsa - lag den akkuat som du liker den selv

By // Ingen kommentarer:
Hjemmelaget salsa - basisoppskrift

Salsa er en rett man finner i mange land, og den passer perfekt både som dip, saus og er til og med ikke så langt unna å være en krydret tomatsuppe.



Her er en en lettvint og deilig salsa med mange muligheter! Gjør endringer på mengden eller typen krydder, kanskje ha i noe søtt? Tilpass til det du skal spise og din egen gane... Kok opp kjøttboller i salsa for å få litt ekstra syrlighet og "punch", eller hell den over fisk, kjøtt eller poteter. Og har man barn eller voksne som ikke liker sterk mat er det bare å la den putre litt i creme fraiche for å roe ned smaken litt.


Ingredienser
  • Løk, skrellet: 1 stk
  • Hvitløk, fedd: 1 stk
  • Olivenolje (kan byttes med vann for å spare 178kcal): 20g
  • Tomater, modne (eller grovhakket på boks): 300g
  • Paprika: 85-100g
  • Koriander, hele (eller pulver, om det er det du har): 25g
  • Salt, hav- eller flaksalt: 3/4 teskje
  • Hvitvinseddik (juster etter eget ønske for bitterhet): 1 teskje
  • Pepper: etter smak
Fremgangsmåte
Thermomix For hånd
  1. Skrell løk og hvitløk og ha i TM-bollen. Kjør på hastighet 7 i 10 sekunder
  2. Ha i olje (eller vann) og kjør på 100C, hastighet 2 i 2 minutter
  3. Ha i resten av ingredientene og lås lokket. Pulser på turbo 3-4 ganger, eller til du har ønsket konsistens
  4. Kok på Varoma, hastighet 2 i 10 minutter
  1. Skrell løk og hvitløkk, finhakk og ha i panne
  2. Sauter løk og hvitløk i olje (eller vann) til mør og blank
  3. Hakk resten av ingrediensene og ha i pannen
  4. La putre i pannen i ca 10 minutter på middelse varme
  5. Bruk stavmikser for å lage ønsket konsistens
Informasjon
Vår dom:  4.5 av 5
Tidsbruk: Forberedelse: 5 minutter
Kokkelering: 15 minutter
Totalt: 20 minutter
Næringsinnhold
290 kcal
Fett: 20g
Protein: 2g
Karbohydrat: 22g


Selv laget jeg fire varianter i går, og de ble alle veldig gode. Grunnoppskriften var den samme, men i to rørte jeg inn en billig hvitvinseddik fra butikken og i de to andre rørte jeg inn en deilig hvitvinseddik med litt restsødme. I halvparten av hver av disse hadde jeg i litt umami. Jeg fikk blindtestet variantene, og vi var stort sett enige om resultatet - i den med vanlig hvitvinseddik og umami var den med umami helt klart best. Smaken av tomatene ble mye rundere og sødmen fra disse kom helt perfekt frem. Det smakte nesten som om den var laget på cherry-tomater. Med den andre eddiken druknet søtsmaken i smakene som kom frem med umami, og her må jeg nesten gå for at den uten umami var best. Den ble rett og slett for rund i umami-versjonen!


Bottom line - eksperimenter litt med smaker, krydder og annet. Selv hadde jeg ikke nok koriander (jeg hadde heller ikke hele koriander), så i min versjon ble det bare omtrent halvparten av mengden, men ikke alle delene av urten. Det plaget ingen av oss som spiste...og denne kommer nok til å bli laget både titt og ofte, og gjerne i forskjellige varianter ut fra hva som skal spises til.

Skrevet av , opprinnelig funnet på og tilrettelagt fra Thermomix' oppskriftsforum.
 

Test av bakestål fra BakingSteel.no

By // Ingen kommentarer:
For et par uker siden tok jeg kjøreturen ut til Elverum for å hente meg et bakestål fra BakingSteel.no. Dette skulle få gjennomgå et batteri av tester fra en som er godt over gjennomsnittet kresen når det gjelder pizza...

Oppsummert inntrykk: Bakestålet har blitt flittig brukt over de to ukene det har vært i hus. Det har vært underlag for å holde temperaturen på grytebrød, plate til steking av pita-brød, forsteking av pizzabunner, og nå også helt ferdige pizzaer. Resultatet har vært meget bra, og langt bedre enn det har vært mulig med den gamle pizza-stenen. Vårt inntrykk er at bakestålet er en selvfølge til all type baking - og spesielt til alt som krever en sprø bunn. Det vil også hjelpe til med å holde temperaturen inni ovnen jevn, noe som ofte er et problem i komfyrer til hjemmemarkedet.

Testen: Til nå har målet vært å forsøke å steke mest mulig forskjellige ting på stålet, og da med formål å sammenligne med profesjonelt tilberedte produkter. Det ble tidlig klart at ting som pita-brød aldri mer vil bli kjøpt i butikk og pizza-bunnene har vært upåklagelige. Det er dog først når man lager helt ferdige pizza at man virkelig får testet kvaliteten.

Det må også legges til at de fleste bakestål av kvalitet har sammensetninger av metaller som skal gi spesielle egenskaper. Mange snakker om å bare få skjært ut en stålplate, men det vil neppe gi i nærheten av samme effekt.Når man ser på prisen, selv her i Norge, er det klart at det er ganske lite å tjene på å lage et halvveisprodukt kontra å kjøpe et som er gjennomtestet, slik som dette.

De fleste har fått med seg at en skikkelig sten kan stabilisere temperaturen i ovnen ganske bra, og har mye bedre varmeegenskaper enn luft har. Åpner du døren slipper luften ut og kald luft inn, men selv med en sten som har samlet opp varme vil problemet være mye mindre. Stål holder ca 18 ganger bedre på varmen enn sten gjør. Uten å være nevneverdig mye dyrere.


Når det gjelder fordeler og ulemper har både stål og sten sine svakheter. Ingen av dem tåler vann noe særlig, men jeg vil heller ha litt rust (som jeg kan dekke til med folie) enn å ha en sten som plutselig begynner å lukte - eller knekker når varmen stiger. De eneste to tingene jeg da egentlig kan tenke meg som "negativt" med stål er tyngden, men med bærevesken er ikke det lengre et argument, og at det tar lengre tid før den kjøler seg ned. Og med lengre tid mener jeg at da jeg skulle flytte den bort fra grillen etter testen i går så var den kjølig nok til å flyttes uten hansker allerede etter halvannen time. Jeg kjente ikke på den før det. Derfor kaller jeg det også "problemer".


Siden jeg selv ikke kunne spise pizza i dag hadde jeg avtalt med en av naboene at vi skulle lage mat til ham. En lang historie kan gjøres kort, så les hva som skjedde her. Fordelen med dette lille uhellet var i hvert fall at vi fikk testet pizza-stålet på grillen ute, noe jeg ikke har sett alt for mange tester på. Ulempen er jo at vi ikke fikk brukt grillelementet i ovnen så steketiden ble ganske mye lengre. Det tok litt over 10 minutter på grillen, og det var ingen forskjell mellom ferske bunner og forhåndsstekte bunner rett ut fra fryseren.

For å få best mulig resultat benyttet vi noen såkalte pizza mesh-duker som løfter bunnen litt opp og lar damp unnslippe. På fostekingen for noen dager siden resulteterte dette i bunner som var så sprø at de hadde konsistensen til flatbrød - et godt tegn.

DSC00171Etter å ha omstrukturet litt, feid unna glass fra den eksploderte komfyrdøren og sørget for at det ikke var noen glassrester på bakestålet ble det lagt ut på grillen og bunnene ble fylt opp med forskjellig fyll mens vi ventet på at den magiske 300C-grensen skulle nås. Lengre går ikke grillen min, så det måtte vi forholde oss til. Første runde presset vi to pizzaer inn på stålet for å se hvordan det ville gå når ikke hele pizzaens flate lå på det varme stålet. Til tross for at det ikke kan legges skjul på at delene som lå på stålet ble et lite hakk bedre enn de små delene som ikke fikk plass var begge pizzaene nydelig sprøe og selv inn mot midten der fettet fra både ost, bacon og pølse hadde samlet seg knaste det nydelig. Prøvekaninen min, Thomas, måtte motvillig trekke seg unna for å la meg ta bilder for å dokumentere. Også pizzaen på forstekt bunn ble sprø og herlig, selv med mandige mengder fyll - fordelen her er jo at det er mye lettere å legge på nok kjøtt når bunnen er litt stivere. Den ble lagt på grillen uten å tines, men lastet med resten av kjøttet Thomas hadde tatt med seg.




Hvis ikke dette gir deg vann i munnen og drømmer om fantastiske matopplevelser er det dessverre lite jeg kan hjelpe deg med...

Nathan Myhrvold har også hevet seg på bølgen, og det er ikke et navn man skal kimse av i denne sammenhengen. Kort oppsummert...
http://modernistcuisine.com/baking-steel/


BakingSteel har til og med en egen "Modernist Cuisine"-versjon av pizzastålet - og den logoen kommer nok ikke helt av seg selv.

Les også:

Testet av og først publisert 17-03-2014 02:17.

Oppskrift: Heston Blumenthals "perfekte" pizza-bunn

By // 7 kommentarer:

I serien "In search of perfection" går Heston Blumenthal gjennom vanlig verdagsmat og forsøker å gjøre den bedre. Dette passet veldig godt overens med min interesse for pizza, og etter å ha lest mye frem og tilbake, sett videoen noen ganger, og kanskje spesielt etter å ha sett all vreden enkelte pizza-fanatikere fremviste fordi den gikk bort fra napoelitansk (?) pizza-tradisjon, ble det denne jeg falt for. Litt av grunnen var hvor enkel den var, samtidig som den ga "litt ekstra".

Før selve oppskriften vil jeg gjerne si et par ting - og dette er jo bare min mening, så ta det for det det er verdt:

  1. Kjevle skal ALDRI brukes på pizzadeig, med mindre man lager såkalt amerikansk pizza med tykk bunn. Ved å kjevle presser man ut all luften av deigen, og man mister mye av nyansene.
  2. Skikkelig pizzadeig lages på surdeig. Gjær er bare nymotens greier som har kommet de siste 50-60 årene og så fort man begynner med surdeig ser man fort hvorfor det blir til at man aldri ser seg tilbake. Det kommer egen artikkel om dette etter hvert.
  3. Pass på å bruke mel med ca 12% protein. Dette bestemmer gluteninnholdet og har veldig mye å si for konsistensen og hvor lett deigen er å jobbe med. Ikke se deg blind på om det er Tippo "0" eller Tippo "00", men titt på proteinandelen.

 

Jeg skal uansett gi oppskriften både med gjær og surdeig, men jeg anbefaler i aller høyeste grad surdeigversjonen.

Heston Blumenthals perfekte pizza
  • 406g mel (100%)
  • 199g vann (55,7%)
  • 121g surdeigstarter, 100% hydrering
  • 5,7g malt (1%)
  • 7,42g salt (1,59%)
Saltet bør gjerne være røkt, og jeg brukte Vikingsalt fra Gourmethuset til dette. Har du ikke noe røkt salt, så bruk havsalt. ALDRI bordsalt.
  1. Bland mel, vann, malt og surdeigstarter og sett til elting i ca 4-5 minutter. Jeg brukte thermomix-en min, men bruk gjerne maskin med eltekrok. På min maskin var deigen for tung til å kunne kjøres som vanlig mixer, men eltefunksjonen gikk fint.
  2. La deigen stå til autolyse i minimum 15 minutter. Jeg sovnet på sofaen og kan attestere for at fire timer ikke er noe problem.
  3. Ha i salt og elt i 4-5 minutter til
  4. Del deigen opp i baller på 150-200g og legg i noe oljet til etterheving. Jeg liker å gjøre dette i kjøleskapet over ca to dager, men gjør det gjerne på benken.
  5. Strekk deigen og lag pizza - eller forstek og legg i fryseren


Dersom du vil lage med gjær kutter du ut surdeigen og bruker 61g ekstra mel og 60g ekstra vann. Du bør da også følge Hestons råd og forgjære ca 1/3 av deigen på forhånd for å få rett smak og lukt - denne kommer av seg selv med surdeig, så du sparer ikke noe tid med gjær. Om du tar denne ruten, så skal det totalt være 9,5g gjær i deigen.

Total arbeidstid er ca . Antall pizza blir ca fire (alt etter hvor store deiger du lager).

Kalorier for hele deigen er:

1657 kcal, 7g fett 44g protein 347g karbohydrat

Skrevet av . Sist oppdatert

Hjemmelaget pizza–eller “sultne naboer og kjøkkeneksplosjoner”

By // 1 kommentar:

DSC00178I dag skulle jeg virkelig få testet bakestålet med skikkelig pizza – både fra ferske bunner og forstekte bunner rett ut av fryseren. Ting gikk ganske bra, og I går gjorde jeg ferdig den siste surdeigen. Siden jeg selv ikke kan spise så mye som jeg ønsker på grunn av konkurranse om tre uker hadde jeg invitert min sultne nabo/treningskompis/grafiker. Hans jobb var å ta med seg fyll og garnityr og være sulten. Min jobb var å stille med bunner, ovn, bakestål og litt mer kunnskap om å sette sammen pizza.

Klokken ble litt over 15 og jeg slo på ovnen min. Stålet skal gjerne få en halvtime på seg for å bli skikkelig varmt og ovnen pep på 250C rett før 15.30. Alt var i rute. Selv begynte jeg å strekke pizza-bunnene (kjevle på pizza-bunn her hos meg er utkastelsesgrunn – da kan man like gjerne servere på papp). Selv om jeg er kronisk sulten for tiden får jeg mye glede i å lage mat for andre og baking er en egen form for meditasjon. Men så kom det en ny lyd – et skarpt “BANG” rett ved kneet mitt. Første tanken som slo meg var at noe hadde skjedd på togstasjonen som ligger rett nedenfor blokken. Noe sa meg at det var en litt annen grunn da jeg hørte raslingen og kjente harde, skarpe og varme klumper under føttene. Glasset på ovnen min hadde rett og slett eksplodert. Mindre enn fem minutter før en sulten kroppsbygger som hadde sagt nei til middag med familien for å lage ferdig garnityr og så komme opp til meg for å fråtse skulle komme…Ikke akkurat en ideell situasjon!

Heldig vis har jeg en grill som er stor nok til å ta pizzastålet, så vi fikk flyttet den ut dit. Ulempen er jo at vi ikke fikk toppvarmen grillelementet skulle gi, men her har vi jo uansett sett mange tester. Senere i kveld kommer det derfor en test på pizza laget på grillen ute – og i sesongen som kommer nå er jo det nesten mer passende. Aldri så galt at det ikke er godt for noe… Winking smile

Test av Gastrolux-kasserolle: perfekt for både grytebrød og hverdagsmat

By // 4 kommentarer:
For en tid siden skaffet jeg meg en gastrolux-kasserolle for å ta over rollen for en av de mange billigkasserollene jeg hadde fra før. Det er ikke ofte jeg trenger slike til maten jeg pleier å lage, men når jeg først skal bruke en var jeg lei av Ikea-kvaliteten som ble skjeve og buet seg, og dermed endte opp med dårlig kontakt og lite varmeoverføring. Jeg likte den veldig godt, men det var først i dag jeg innså hvor perfekt den egentlig er...

Det har seg slik, og dette er det skremmende få som er klar over, at de aller fleste nonstick-belegg ikke tåler varme noe særlig godt. Teflon er muligens den verste, men jo billigere belegget er jo mer helseskadelig er det. Joda, man kan varme opp mat og sånt - men billig nonstick tåler ikke mye mer enn 100C før det begynner å boble og avgi giftige gasser. Gjerne inn i maten din. Derfor har jeg til nå holdt meg til Woll, som faktisk tåler skikkelig varme og oppfører seg som en jernpanne (bortsett fra at man kan vaske den med såpe og det ikke er behov for å sette den inn med olje). Dette var også grunnen til at jeg ble overtalt til å prøve Gastrolux-serien, som skulle være enda et hakk bedre enn Woll.

Fordelen med både Woll og Gastrolux er at enkelte av modellene har håndtak som kan tas av, og de aller fleste er laget for å tåle varmen som produseres i en normal stekeovn. Selv har jeg falt pladask for dem man klipser av håndtaket på, for selv om de med faste håndtak også tåler varmen er det utrolig deilig å slippe grytekluter og hansker når ting skal ut. Og det er en lek å varme opp rester eller gratinere mat. Bare varm opp ovnen, sett inn, klips av håndtaket og la stå.

Jo, jeg likte Gastrolux-kasserollen min. Jevn varmefordeling, holder bra på varmen, slo seg ikke og ble ikke ripet opp selv om jeg brukte hard visp (av plast) i bunn og vispet som en gal mann med tvangstanker. Og så tålte den, i motsetning til billigkasserollene, å brenne pepper på høy temperatur uten å marinere dem i giftige gassdamper. Et stort pluss :)

I går slo det meg at den kanskje kunne hjelpe meg på et annet område også - nemlig min nye lidenskap "grytebrød". Dette er eltefrie brød, gjerne ganske myke og uformbare, som helles oppi en gryte og stekes på høy temperatur i ovnen. Varmen fra gryten gir dem en herlig og sprø skorpe og støtten fra gryten gir dem form. Det er noe som bare må prøves for å verdsette det!

Folk flest, og meg inkludert, kjøper gjerne egne gryter, le creuset-kjeler eller annet stæsj kun for å lage slike i. Jeg sier stæsj, for vi bruker det ikke til annet. Kun brød. Det er ikke mye annet man faktisk kan lage i dem som man ikke kan lage i andre ting man ellerede har. Ulempen, i tillegg til at det tar plass, er at de er vanskelige å rengjøre, tåler fuktighet dårlig og må dulles og stelles med. Ting brenner seg fast i jern og leire sprekker. Og det er dyrt. Så hvorfor sitte med en kasserolle til tusenlappen og i tillegg har en greie å lage brød i som også koster det samme? Her måtte jeg se på mulighetene!

Et raskt søk fortalte meg at Gastrolux-serien tåler 500F, eller 260C. Grytebrød lages på 250C - et godt tegn. Så jeg skrev mail til support hos Gastrolux for å være på den sikre siden. Jeg likte ikke helt plastikkdelene i lokket når vi snakket temperatur, men jeg bleforvisset om at også disse skulle tåle 260C. Så jeg tok sjansen. Jeg hadde en surdeig som hadde stått i 24 timer til heving og en jerngryte som først måtte skrapes ren, så oljes opp, og så brennes inn - før jeg kunne sette den til varming i 30 minutter for å gjøre den klar til å helle oppi brødet. I andre hjørnet sto en nonstick-kasserolle med glasslokk og smilte kjekt mens den minnet meg på at det bare ville være å børste lett ut av den. Om den overlevde. Bare en måte å forsikre seg.

Første delen av steketiden var en åpenbaring! I jerngryter ser man ikke hva som skjer, og det gjør man heller ikke i le creuset. Det blir til at man må lette litt på lokket for å titte inn, og for å gjøre det er det på med fullt sikkerhetsutstyr - og 250C kjenner man greit gjennom grytekluter og hansker. For ikke å snakke om hvor tunge de er å ta inn og ut. Gastroluxen veier ingen ting i forhold, og håndtaket lå nå kjølig og deilig på benken - men jeg trengte det ikke uansett, for jeg kunne jo se gjennom glasslokket :D Og det så ut til å gå riktig så bra. Selv med helletutene på sidene, som slipper ut varmluft. Varmluften man leser om er så viktig for at brødskorpen skal karamelliseres. Så jeg sto utenfor og stirret gjennom ovnsdøren på brødet i kasserollen omtrent som en fattig unge titter inn vinduet på en godtebutikk. Jeg måtte minne meg selv på at det jo bare var en test og ikke verdens undergang om det ikke gikk så bra.

Etter 30 minutter skulle lokket av, så jeg klipet på håndtaket, tok kasserollen ut og løftet lokket kjapt av med en gryteklut før jeg satt kasserollen med brødet inn igjen for de siste 20 minuttene i ovnen. Skorpen kjentes helt perfekt ut! Og det luktet akkurat som det skulle...

For å forsøke å ikke gjøre historien alt for lang, så kan jeg si at dette er det beste grytebrødet jeg har laget til dags dato. Skorpen ble perfekt, brødet ble utrolig bra stekt hele veien gjennom og kasserollen overlevde. En time etter var jerngryten satt inn med olje og pakket inn i plastikk. Den skal ned i kjelleren. Reservegryte, tror jeg vi kaller den fra nå av. Gastrolux-en gjorde som den lovet og taklet både temperaturen over tid og ingen ting satt igjen i den. Der jeg nå ville hatt 20-30 minutter med jerngrytearbeid var det bare farlig godt brød.

Jeg må si at om man skal snakke om erotiske øyeblikk på kjøkkenet er dette det nærmeste jeg har kommet - i hvert fall mens jeg har vært alene hjemme. Gryten har nå hjulpet meg til å kunne kvitte meg med unødvendig, antikvarisk utstyr og jeg har nå endelig plass til å sette opp crockpot-en min. Akkurat slik jeg liker det - mindre utstyr som gjør plass til nye leketøy.

Det vil komme mye mer Gastrolux inn på mitt kjøkken, og jeg anbefaler på det varmeste å prøve serien! Ikke er den så dyr som man skulle tro heller. Kvalitet koster, men i lengden er det gjerne billigere enn å kjøpe nye billigting hele tiden...

Sjekk ut serien på Gourmethuset Handberg Engros.


Oppsummering:
Testet av og først publisert med tittel "Test av Gastrolux-kasserolle: perfekt for både grytebrød og hverdagsmat".

Oppsummering: Gastrolux-kasserollen har fjernet behovet for både leirgryter og jerngryter her i huset!

Vår oppfatning: Gastrolux-produktene ligger helt i toppsjiktet av det vi vanlige hjemmekokker kan rettferdiggjøre, men prismessig overrasker den positivt. Det som skaper størst begeistring er at vi nå kan lage grytebrød i nonstick-panne og dermed slippe alt ekstraarbeidet som følger med å tilbderede i leire eller jern. Det avtagbare håndtaket gjør også selve jobben langt enklere og det er kun for å ta av lokket vi måtte frem med hanskene. I tillegg satt vi stor pris på å kunne følge med på fremgangen i brødbakingen gjennom glasslokket, noe som er umulig både i jerngryter og leirekrukker.

Avgjørelse: For bredde i bruksområde og hvor mye lettere den gjør baking av grytebrød i redskaper man allerede har tar vi av oss kokkeluen 5 ganger.

Sist oppdatert

Surdeigsoppskrift: Heia Mats eltefrie grytebrød (konvertert fra gjær)

By // Ingen kommentarer:
I likhet med Trines eltefrie landbrød har jeg her jobbet meg frem til en versjon som gir all herligheten man får fra surdeig sammen med et veldig godt brød fra Heia Mat. Også her har jeg holdt meg så nært til den opprinnelige oppskriften som mulig, så bare bytt ut ingredienslisten med min og følg alt annet med mindre jeg spesifikt kommenterer på noe.

Ingredienser:
  • 275g siktet hvetemel (jeg trengte litt mer med meltypen jeg brukte - om den blir for flytende er det bare å spe på litt eller holde igjen litt vann)
  • 50 gram grovmalt sammalt hvetemel
  • 100 gram finmalt rugmel
  • 1,5 teskjeer salt
  • 325g vann
  • 150g surdeig (100% hydrering)

Som i originalen hadde jeg også litt frø på toppen, og det passet veldig bra. Ellers er det sikkert godt med litt havregryn, kanskje til og med blande grynene med litt varm honning for å glasere dem litt, eller hva det ellers måtte være. Hva med å hakke opp litt solmodne tomater eller chili og blande i deigen?

Surdeigsoppskrift: Trines eltefrie landbrød (konvertert fra gjær)

By // Ingen kommentarer:
Landbrød er en klassiker som alltid gjør seg godt, og som grytebrød blir det enda bedre, med tykk og søt skorpe som har blitt karamellisert av den jevne og høye temperaturen fra jerngryten den står i. Legg til den syrlige smaken man får med skikkelig surdeig, så blir brødet bare helt fantastisk - det er lett å se hvorfor brød ble så populære som de ble. Helt til gjæren kom og ødela gleden med hurtigheving.

Her er en konvertert oppskrift på en veldig god versjon av landbrød, originalt hentet fra Trines oppskrift.

Siden jeg har basert meg på både oppskriften og fremgangsmåten Trine benytter legger jeg kun ut oppdatert liste over ingredienser. Alt annet får du fra hennes blogg - og alt annet er det samme. Det eneste du må huske på er at surdeigstartere ikke alltid er like forutsigbare som gjær, så der Trine anbefaler antall timer er det bedre å gå etter størrelsen på deigen.


Ingredienser:
  • 252g hvetemel
  • 50 g siktet rug
  • 50 g sammalt hvete, fin
  • 50 g sammalt rug, fin
  • ca. 1,5 ts havsalt
  • 1/2 ts honning
  • 146g surdeig (100% hydrering)
  • 327g vann

Det man bør være klar over med dette brødet er at det inneholder honning, som er naturlig bakteriedrepende. Dette kan gjøre at surdeigen får problemer, så pass på å mate den godt dagen før og la den være i optimal stand når du bruker den. For min del droppet jeg også bretteprosessen og tilsatte heller litt ekstra mel. Brettingen gjør at man utvikler mer gluten, og selv om jeg ikke er glutenmotstander, så forsøker jeg å ikke få i meg mer enn jeg absolutt må.

Resultatet ble i hvert fall kjempedeilig :)

Lahmacun - pizzaavarten med deilig lammekjøtt og spennende krydder

By // Ingen kommentarer:


Lahmacun er en spennende pizza-avart man finner fra Tyrkia og hele veien gjennom de arabiske landene. Som andre pizzatyper fra regionen serveres den på en tynn bunn, men uten ost. Typen bunn varierer veldig fra region til region, så jeg brukte rett og slett samme oppskrift som jeg bruker på vanlig pizza. Andre lager egen fra bunn, noen bruker pita, andre bruker tortilla. Eksperimenter! Men fra dem jeg snakket med på grønnsaksbutikken min var det pita eller vanlig pizzabunn som var best.

Her er i hvert fall oppskriften jeg brukte i går. Helt enkel og uten for mye dill - rett og slett for å prøve basisen før jeg gikk videre:
  • 250g lammedeig + ca 150g karbonadedeig
  • Litt olje med høyt røykpunkt. Jeg har fått smaken på denne, men sauterer som regel i vann
  • 2ss med pepperpasta kjøpt på den lokale grønnsaksbutikken
  • 1 gul løk og 1 rød løk, finsnittet
  • 1 glass med soltørkede tomater
  • Litt cummin. 2-4ts bør være nok
  • Salt og pepper etter smak
  • Litt sitronsaft
Fremgangsmåte:
  • Sauter løken og tilsett cummin mot slutten for å steke ut smaken litt
  • Tilsett kjøttdeigen og stek på middels varme til den mister rødfargen, men ikke er gjennomstekt
  • Tilsett resten og la putre i noen få minutter før du sprer den over bunnen du valgte
  • Topp med litt pepper, gjerne litt grønnsaker og sprut på litt sitronsaft
  • Sett i ovnen og stek ferdig. Bruk gjerne pizzasten for å få mest mulig sprø bunn.
Voila! Et raskt, smakfullt og sunt måltid.
Matbloggtoppen