Guide: Rens og stell av bakestål

By


Jeg har lenge tenkt å skrive en sak om rens og stell av bakestål. "Problemet" har bare vært at jeg forsøker å ta såpass godt vare på slike ting at det knapt har vært flekker på det. Dette løste jeg ved å behandle en pizza på et vis som er så dumt at jeg ikke helt vet om jeg vil fortelle om det. MEN - hele stålet ble dekket av pizzafyll og jeg fikk mulighet til å teste noen teorier jeg har brygget på.

Når man leser guider rundt om på nett finner man mye interessant. Bakestål ruster hvis du ser på det med litt fuktige øyne, men så lenge det varmes skikkelig opp og får tørket er det ikke noe problem. Derfor finner man også råd som går ut på å vaske det i varmt såpevann. Jeg liker ikke engang vann i nærheten av smijern eller ubehandlet stål, så jeg ville forsøke å unngå akkurat det. I tillegg er ikke vasken min stor nok til å få denne saken under. Andre tips går ut på å bruke alt fra fint sandpapir til løsemidler, og jeg som ikke engang spiser lutefisk kommer ikke til å ha løsemidler på stålet mitt. Helt fint sandpapir? Kanskje - om jeg er desperat. Men da skal det stå verre til enn det gjorde her.

Først av alt - om du søler noe på stålet, så pass på å la det stå i ovnen til det du har sølt er tørt. Gjennomtørt. Stivnet. Helst forkullet. Om det er tørt på overflaten kan du fint få rust, og før du vet ordet av det står du der med sandpapir.

Min metode er ganske enkel og bruker samme prinsippet som for rengjøring av kasseroller. For rester av matvarer med høy pH bruker man bakepulver blandet i litt vann og smører dette på. Etter en liten stund slipper det meste. Er det lav pH, slik det gjerne er i f.eks. tomatsaus og annet pizzatilbehør er det eddik som gjelder. For en kaserolle kan man la eddiken koke litt og så skrubbe ut, men det blir vanskelig med et flatt stål.

Jeg har alltid eddik stående på en spruteflaske fordi det er glimrende å gjøre rent med. Liker man ikke lukten er det bare å gå over med noe annet etterpå. Det er i hvert fall helt vanlig hvit eddik fra Idun. Jeg la bakestålet over vasken og sprutet på litt eddik. Etter et par minutter var alt som satt fast helt mykt og jeg skrapet det av med en plastikksleiv. Når jeg var rimelig fornøyd, men mens det enda var en god del igjen, satt jeg stålet inn i ovnen og smurte det inn med eddik. Jeg skrudde ovnen på 200C og gikk og så på TV. Etter en time hadde det aller meste som var igjen blitt til flak som omtrent falt av når man blåste på stålet. Jeg lot det kjøle seg litt ned og smurte det inn med olje og lot det stå over natten. Grunnen var at jeg har blitt advart mot all røyken som dannes når man setter stålet inn med olje og tørker det inn under varme (seasoning). Det er mange forskjellige oljer som anbefales, og det beste er å ta oljer som tåler mye varme og som har et høyt røykpunkt (ikke bruk olivenoljen moren din har på salat, med andre ord). Raps, oliven og mais ble nevnt ofte. Andre brukte animalsk fett. Felles for alle var advarselen om kjøkkenvifte på fullt og alt av dører og vinduer åpne for å bli kvitt røyken. Så jeg tok det heller når jeg ikke skulle sove rett etterpå. Men jeg brukte kokosolje, siden den er veldig stabil. Resultatet? Nesten null røyk. Jeg luktet selvsagt at noe sto i ovnen, men jeg tror ikke jeg egentlig trenkte å ha på ventilatoren engang.

Så her er stegene:
Skrap av det som er løst med noe hard plastikk, f.eks. en stekespade eller sleiv.
Sprut på eddik og la det trekke litt inn, skrap så av resten.
Gni inn overflaten med litt mer eddik og sett i ovnen på 200C i en times tid. La det kjøle seg litt ned.
Skrap av resten - det bør slippe veldig lett nå.
Gni inn med olje (jeg anbefaler kokosolje, men kjøp den billige de har på innvandrerbutikkene - ikke kokosa som koster 25 ganger så mye). Ikke bruk for mye, men repeter heller noen ganger om du mener det trengs.
La stålet stå i ovnen på 200C i en time eller stålet begynner å se tørt ut.
Ferdig!

Min arbeidstid var totalt mellom 5 og 10 minutter. Jeg hadde gruet meg til veeeeeldig mye skrubbing og skraping, men dette var faktisk ganske enkelt :)

Resultatet ser dere under. Man vil aldri få tilbake den originale fargen, men selv synes jeg dette ble veldig bra. Det er ingen ujevnheter som kan føles med fingrene, men det kan godt hende jeg kunne fått bort litt mer ved å bruke en time ekstra - men det gidder jeg ikke!


 P.S. Ja, jeg burde sikkert tatt bilde av hvordan det så ut før jeg begynte, men for å være ærlig var jeg sur på meg selv ;)

0 kommentarer:

Legg inn en kommentar

Matbloggtoppen