"Verdens beste" hamburgere

By // 4 kommentarer:
"Verdens beste" hamburgere

Ja, jeg er fullstendig klar over at dette neppe er første gang man har hørt akkurat den der, og det er grunnen til at jeg skrev det som jeg gjorde. For min del er de fleste burgere tynne, tørre lefser med alt for mye stæsj og ræl i og jeg liker å lage dem så naturell som mulig. Mest mulig kjøttsmak. Mest mulig saft. Rett og slett så naturlig som mulig, og så kan man enten krydre når man steker dem eller servere med den deilige kjøttsmaken de har og sette smak på med dressinger, urter og oster. Hvis du er av typen som liker McDonald's-versjonen er dette definitvt feil sted.

Mine burgere benytter seg av to triks for å gi maks smak og opplevelse; de har kun løk i seg og de bruker en blanding av kjøttdeig og karbonadedeig. Det går helt fint an å lage dem kun på kjøttdeig, men går man for karbonadedeig bør man øke mengden løk litt. Det er fettet i kjøttdeigen som gjør den store forskjellen. I tillegg bruker jeg thermomix-en min fordi jeg er lat og bruker heller 10 sekunder på å kutte løk i den og 30 sekunder på å blande den inn i kjøttdeigen enn å gjøre det for hånd. Til tilberedning bruker jeg sous vide fordi jeg da kan lage perfekte burgere som er medium rare. Velger man å steke dem i panne eller på grill skal alltid kjøttdeig gjennomstekes fordi ulumskheter som lå på utsiden av kjøttet blir kvernet inn. Jeg frykter uansett at det kan bli ganske tørt dersom man lager dem i den størrelsen jeg liker, men det går sikkert an å pakke dem i folie og steke i ovnen før man freser dem på utsiden. En mellomting er å bruke trikset med kjølebag for å få noe i nærheten av "ekte" sous vide.

Her er i hvert fall resultatet av et par forskjellige burgere
 


Ingredienser
  • Løk, skrellet: 1 stk per porsjon (bland gjerne gul og rød)
  • Kjøttdeig: 150g
  • Karbonadedeig: 150g
Fremgangsmåte
Thermomix For hånd
  1. Skrell løk og ha i TM-bollen. Kjør på korte pulser til de er grovhakket

  2. Ha i kjøttdeigen og kjør på hastighet 4, revers til alt er godt blandet

  3. Ha over i en bolle og bland forsiktig inn kjøttdeigen - denne gir konsistens og må ikke moses på noe vis

  1. Hakk løken i medium biter. Kjør gjerne i mikrobølgeovn sammen med litt vann for å være sikker på at den er mør

  2. Bland inn i kjøttdeig og karbonadedeig for hånd

Informasjon
Smak:  5 av 5
Tidsbruk: Forberedelse: 5 minutter
Kokkelering: 15 minutter
Totalt: 20 minutter
Skrevet av .
 

Snarvei til skikkelig god ostesaus - til pizza, pasta eller lasagne

By // Ingen kommentarer:
Normalt sett er jeg skikkelig sær når det gjelder ostesausen min, men det er ikke alltid man har tid eller lyst til å lage den fra bunn og da må man jukse litt. Det finnes mange skikkelig dårlige ostesauser, både på pose og på glass, men til nå har det stort sett blitt til at jeg enten har tatt meg tid til å lage sausen fra bunn eller har droppet ideen totalt.

For en liten stund siden fikk jeg et tips om denne fra Knorr og jeg skal innrømme at jeg var veldig skeptisk og det tok litt tid før jeg faktisk prøvde den. Litt motvillig må jeg nesten innrømme at dette faktisk var et greit alternativ til å lage selv, og om man drysser på litt egne oster på toppen (eller rører dem inn i sausen) blir den faktisk meget god.

Er du usikker på hvordan man lager ostesaus fra bunn, er redd for å ende opp med brun saus med ostesmak eller bare ønsker å ha litt forutsigbarhet og spare litt tid kan jeg trygt anbefale Quattro Formaggi fra Knorr.

Om du vet hvor man får tak i den hadde det vært fint med informasjon i kommentarfeltet. Til nå har jeg kun funnet den på Rimi, og selv andre butikker som Ultra, Meny og Kiwi, som både har Knorr-produkter og pleier å ha et godt utvalg, har jeg enda til gode å finne den.

Test av Microplanes ostekvern (Cheese Mill)

By // Ingen kommentarer:
Som jeg skrev på facebook-sidene for en stund siden har Microplane kommet med en serie med smarte hjemmeprodukter. En av disse er en ostekvern som har godt med potensiale. I prinsippet er den ment for harde oster, slik som parmesan, men med litt oppfinnsomhet fungerer den utmerket til de fleste typer.

Det er vel ikke til å unngå at de fleste tenker overprisede rasper for å skrape opp sitronskall og andre ting folk flest har mer bruk for i garansjen enn på kjøkkenet, men dette var en av tingene som fanget oppmerksomheten min - her var det potensial for både gratinering av pizza og lasagne, men også til andre retter der man vil ha litt skikkelig ost (det er så mye av det som selges ferdig raspet som ikke er ost at jeg personlig har gitt opp - og dessuten er det mye å spare på å lage osten selv...i tillegg til overlegen smak).


Test av Microplanes ostekvern, elegant bordkvern for strøost

03 juli 2014  av  Lars
Microplane Cheese Mill (ostekvern) Microplane Cheese Mill (ostekvern)


Nyttighet:4

De fleste av oss har vært borti Microplane, men gjerne som proffverktøy med ganske smale bruksområder. Ostekvernen de nå har lansert er ment for hjemmekokkene, eller de som vil ha fersk strøost uten å måtte legge frem rivjern og knokebeskytter.

Vi har testet kvernen, og må si den absolutt har et stort potensiale. Den ser bra ut, kjennes solid ut og gjør en generelt bra jobb. Alt fra harde oster til så myke som vanlig gulost gikk som en drøm. Enda mykere oster, som muggoster og gorgonzola, fungerte også fint så lenge man tok dem rett fra fryseren. I en av testene her brukte vi den for å legge et lag med gorgonzola, noe kjempemyk ost som lå bakerst i fryseren og fersk cheddar. Resultatet taler vel for seg selv.



Sluttkarakteren herfra endte på 4 stjerner. Grunnen er at man må dele opp osten på forhånd, og det er naturlig nok ikke all verdens ost som får plass inni kvernen. En annen ting som trakk litt ned var at det var vanskelig å kombinere oster for å få litt blandet ost ut, men det er selvsagt i "den sære enden". Alt i alt er dette absolutt et produkt som mange kan ha bruk for, men ikke for å gratinere større retter - da blir man ikke kvitt de gode, gamle rasperne. Å sette på bordet ved siden av salt og pepper, derimot, er den helt ypperlig til.

Det viktigste verktøyet på kjøkkenet - kvess knivene selv!

By // 1 kommentar:
Mye kan sies om hva som er det viktigste verktøyet man har på kjøkkenet, men om dine første tanker går til juicepresse eller eltemaskin finnes det kanskje bedre blogger for deg - for selv om man lager cupcakes, smoothies eller sous vide-r store stykker med Black Angus-biff så skal det mye til å komme unna å bruke kniv. Og selv om jeg for lengst har akseptert de litt skjeve blikkene jeg får når gourmetfolket spør om jeg trenger noen nye kniver og jeg svarer at jeg stort sett har minst en uåpnet kokkekniv fra Ikea liggende i bakhånd er vi som regel enige om at en skarp billigkniv er bedre enn en sløv proffkniv.

Når man ikke snakker med proffer får man gjerne svar av typen "jammen, jeg har jo allerede en knivsliper jeg arvet etter bestemor" etterfulgt av at noen trekker frem et skjerpestål. La oss starte med en ting først og så ta det i små steg i tilfelle du er en av disse; skjerping og sliping er to helt forskjellige ting. Skjerping polerer eggen slik at effekten av sliping holder lengre. OG en billig kniv kommer ofte uten skikkelig skarp egg for å gi inntrykket av at den holder seg skarp. En skikkelig skarp egg får du kun på mykt metall (tenk på gamle cowboy-filmer der du ser barbereren slipe barberkniven sin på et belte) og mykt metall både knekker lettere enn hardt metall og blir fortere sløvt. Derav hardt metall i både kniver og sverd, mens skalpeller og barberblader er myke. Det føles godt å få det der ut av systemet, men noe sier meg at det neppe er siste gang. Akkurat som diskusjonen med dem som skal "frese kjøttet for å lukke porene".

En annen ting jeg vil ta med her, og jeg vet det ikke er alle som er enig i dette, er at sløve kniver er noe av det farligste man kan ha! Der en skarp kniv effektiv sklir inn i det man skjærer vil en sløv kniv kunne glippe. Dersom man skjærer seg med en skarp kniv ender man opp med et fint kutt som ofte er langt lettere å sy og gror fortere enn når en sløv kniv river seg gjennom. Så kan man kanskje argumentere med at en sløv kniv går lengre inn osv osv, men da er det bedre å lære seg å passe fingrene. For min del ønsker jeg å kunne lage tynne, pene kutt i det jeg skjærer opp, dele opp kjøtt uten at det faller fra hverandre, og om jeg først skjærer meg vil jeg ha best mulig prognose for å bli bra. Dersom man er redd for en skarp egg vil jo det uansett bare gjøre at man er mer forsiktig, og det skal man selvsagt være rundt kniver.

Uansett...Om man kan bruke et skjerpestål riktig er det et fint verktøy, og det er jo litt kult å briefe ovenfor gjester med å gni kniv og stål mot hverandre kjapt og rutinert. Men om man bruker det feil gjør det egentlig bare vondt verre og kan til og med ødelegge en fin egg, som man kan se i videoen jeg legger inn lengre ned. En annen ting man bør tenke på er å inspisere eggen før man gjør noe med den. Er den skadet på noe som helst vis skal man IKKE hverken skjerpe eller slipe den på egen hånd. Da kan man enten gjøre slik jeg gjør med Ikea-knivene mine, altså kaste dem, eller man leverer dem til en proff knivsliper. SousVide Norge har til tider knivslipere på besøk, og man finner dem rundt om i landet ved å lete litt rundt.

For å komme til sakens kjerne fikk jeg for en stund tilbake en firmagave jeg var litt i tvil om. Det var en Vulkanus knivsliper, fant jeg ut etter å ha søkt litt rundt. Den var nemlig rebrandet med firmalogo og etter å ha funnet ut av Vulkanus faktisk hadde noen helt råe knivslipere brukte jeg litt tid før jeg følte meg trygg på at det ikke var en billig kopi fra Hong Kong. Det var den ikke, og har endt opp som et av de kjæreste verktøyene jeg har på verkste...jeg mener kjøkkenet. Selv mine rustfrie Ikea-kniver blir sylskarpe etter et par drag gjennom denne, og selv om jeg ikke har turt å prøve enda skal den visstnok også kvesse både ensidige egger og sagtaggede blader. Men ikke ta mitt ord for det. Se selv...



De siste dagene har jeg holdt tilbake litt for å finn priser på denne lille saken. Litt av grunnen er at jeg ikke ønsker å virke som om jeg uhemmet forsøker å dytte leserne inn på de butikkene jeg selv handler mye på. Det var uansett litt morsomt å se at Gourmethuset faktisk var de billigste av de jeg fant. Jeg kan uansett legge inn de tre beste prisene jeg fant, men det kan jo selvsagt hende jeg har oversett noen eller at den kommer på tilbud.
Classic Professional
Gourmethuset 690,- 990,-
Rafens 899,- 1199,-
Tilbords 899,- 1199,-
Norröna storkjøkken* n/a 1150,-

Vulkanus knivsliper - gir proffesjonelt resultat på kjøkkenbenken

06 juni 2014  av  Lars
Vulkanus knivsliper Vulkanus knivsliper


Nyttighet:5

Vulkanus produserer en av de få knivsliperne som faktisk sliper, og ikke polerer, alle typer kniver - både på hjemmekjøkkenet, til tursekken og til proffe kjøkken. Med noen få drag gjennom en fjærbelastet anordning med bryne på begge sidene gjenskaper man en glatt og jevn egg selv på de sløveste og billigste knivene man måtte ha liggende. Det eneste aberet er at man ikke kan bruke den på en skadet egg for å slipe den ned og lage en ny, men det er jo nesten bare å forvente.

Mye kan sies, og det har jeg også gjort i teksten over, men når alt kommer til alt må denne bare prøves! Selv har jeg classic-versjonen og bruker den omtrent daglig, men om man vil ha en litt mer holdbar variant som også ser utrolig lekker ut (så lenge den holdes fri for fingeravtrykk) er det absolutt verdt pengene å gå for "proff-varianten" i blankpolert metall. Og trenger man å rengjøre den er det jo et godt poeng i seg selv at produsenten garanterer for at den tåler oppvaskmaskin uten problemer.

Tips: Lettvint og sunn høyproteindessert

By // Ingen kommentarer:

Noen ganger er det godt med lettvint og sunn dessert og da er dette lille trikset gull verdt! For de av oss som liker å lage proteinrik mat, enten for å holde karbohydratene nede eller for å nå spesielle mål har vi vært vant til å bruke oppskrifter som er lengre enn mormors spesialkake. Her er en kjapp og god løsning på det...

Det man trenger er tre ting:
* En pose med Cake in a cup fra Funksjonell Mat (man får den også i karamell, men jeg synes sjokolade passer til mye mer forskjellig).
* En proteinbar med en smak som passer sammen med smaken på kakemiksen. Jeg bruker helst proteinbar fra Quest til dette - den er glutenfri og er laget for å smelte i mikro.
* 0,75dl vann

Verre er er det ikke.

Nå kan man gjøre det på tre forskjellige måter:
1. Legg proteinbar sammen med vannet i en skål og kjør 1 minutt i mikro. Bland godt og bland så inn innholdet i posen. Sett det i mikrobølgeovnen i ønsket tid igjen. Nå blir all den deilige smaken spredt i hele kaken.
2. Knus proteinbar i små biter. Bland kakepulver og vann, og rør så inn proteinbarbitene. Kjør i ønsket tid.
3. Bland kakepulver og vann (men ikke bruk mer enn det som står på pakken her!), knus proteinbar og strø over for å lage et lokk på kaken. Nuke til den er ferdig.

Så der har du det - kjempeenkel, deilig og proteinrik kake. Den er faktisk ikke verre enn at man helt fint kan spise den som et lite måltid for seg selv. Eller som dessert.

Mine favoritter for å variere smaken på kaken er:
* Chocolate Chip Cookie Dough
* Cookies & Cream
* Double Chocolate Chunk



Har du prøvd noen andre smaker du kan anbefale?

Test av SousVide sirkulator Chef II - perfekt innstegsmodell til "skikkelig" sous vide

By // Ingen kommentarer:
Jeg har i flere år brukt sous vide som primær-måten å tilberede mat på. Det er en fantastisk måte å lage ferdig store mengder mat for å fryse ned til senere (jeg har som regel alltid minst 5kg ferdig kyllingbryst liggende klart til tining), som forberedelse til grilling eller for å være mer eller mindre sikret et bra resultat. Selv de gangene jeg får tak i skikkelig seig elgstek. Og ikke minst, så er den perfekt for å lage såkalt "suppekjøtt" til de nydeligste steker - langt bedre enn indrefilet.

Til nå har jeg hatt en manuell løsning basert på systemet fra Fresh Meals Solutions som var helt rå! På forumet var det en kar som hadde pakket en hel gris i plastikk og brukte en av disse for å holde vannet temperert. Det var 180L, og absolutt ikke noen lett oppgave. Problemet med denne var bare at det ble mye løse deler, og en gang jeg gjorde en liten feil og koblet til feil strømledning på kjøkkenet holdt det på å gå skikkelig galt. Heldig vis lå varmeelementet med sine 1800W i en kasserolle, så brannen var lett å få kontroll på - men varmeelementet ble ødelagt. Jeg vurderer å kjøpe et nytt slik så jeg har denne som backup. Men portabel er den ikke. I det hele tatt.

Den neste maskinen min var en Sous Vide Supreme Demi, kjøpt av SousVide Norge. Denne var veldig praktisk og tok ikke mer plass enn en brødmaskin. Problemet her var at den heller ikke hadde mer kapasitet enn en brødmaskin, og savnet til den frittstående modellen min ble for stor - og slik havnet jeg da med brannfellen tilbake på kjøkkenet mitt. Misforstå meg rett - det er en perfekt maskin for veldig mange og den lager fint middag for en hel familie. Den passet bare ikke for meg fordi jeg en sjelden gang hadde bruk for mer kapasitet. Som når jeg skulle sous vide 10kg kyllingbryst uten å bruke hele dagen på det.

Uansett - jeg skal ikke lage dette for langt. Da jeg brant opp varmeelementet (og nesten kjøkkenet) med den frittstående PID-en min (som jeg også anbefaler på det varmeste om man har behov for mye kapasitet og vil ha en rimelig løsning som gir fleksibilitet på bekostning av mobilitet) fikk jeg et veldig hyggelig tilbud av Lars på SousVide Norge - og da var det på tide å ta neste steg opp med å kjøpe en sirkulator. Dette er en portabel enhet som kan festes på det meste, enten det er en stor kjele, en kantine eller hva det måtte være. Det blir litt som en påhengsmotor som lager mat - den er kompakt, den har høy ytelse, og alt er innebygget i en hendig enhet. Så nå har jeg altså fått testet det beste fra begge verdener: både høy kapasitet og god mobilitet. Og da er det på tide å dele med resten av verden :)

SousVide sirkulator Chef II - perfekt innstegsmodell til "skikkelig" sous vide

22 mai 2014  av  Lars
SousVide sirkulator Chef II SousVide sirkulator Chef II


Nyttighet:4.5

Etter hvert som man har brukt sous vide en stund og begynner å se mulighetene vil man også se ulempene med ferdige maskiner. Greit nok - for dem som ikke har behov for å lage mat til flere enn familien så holder det med en sous vide demi, men å legge et lammelår i den kan man bare glemme. Det er her sirkulatorer virkelig skinner siden man kan sette dem i stort sett det man måtte ha tilgjengelig. Skal man lage til familien setter man den enten i en liten kjele og skal man lage middag for hele slekta bruker man en stor kantine. Eller for den saks skyld et gammelt akvarium. Ifølge bruksanvisningen skal denne modellen takle 40L og det bør være stort nok for de fleste.

Fordelene med denne modellen er at den er ganske portabel, har en veldig effektiv ramp-up (hvor fort den kan varme vannet) uten å ende opp med å varme for mye, slik enkelte har en tendens til. Selv i en åpen kantine med stort overflateareal, og dermed stor nedkjøling og mye fordampning, holdt den temperaturen veldig jevn og taklet det kalde kjøttet jeg la i vannet med glans. Det er ikke bare-bare å få tilsvarende 5L kjølig vann, i form av kyllingbryst, dumpet oppi, men temperaturen holdt seg jevn og fin så snart den hadde kommet til riktig temperatur igjen. Og det gjorde den kjapt. Den lager heller ikke mye lyd, er lett å stille inn og har alt man måtte trenge bygget inn i en enhet. I motsetning til de fleste ferdige vannbad sirkulerer den, som navnet tilsier, vannet for å holde en jevn temperatur selv i store beholdere. Til nå har den vært en drøm å jobbe med. Den virker også veldig solid i byggkvalitet.

Ulemper er det selvsagt også med en slik sak. Den er ikke like estetisk som et vannbad ofte er, men er man litt matnerd har den absolutt sin egen sjarm. Og så får man jo gleden av at folk spør hva i all verden man har der i hjørnet, og så kan man forklare. Den er også litt større og tyngre enn man skulle tro ut fra bildene, men når den står montert på en 10L kasserolle tar den ikke større plass enn Sous Vide Supreme Demi. Jeg skulle gjerne også ha sett at den kom i en mappe som gjorde det litt lettere å frakte den, men den får heller bo i styroforbeholderen den kom i. Litt usexy, men så lenge den skal bo inni skapet er det jo greit. Ellers må man huske å la den renne av seg før man kan legge den bort, i motsetning til et vannbad der man heller av vannet og legger på lokket. Prisen ligger en tusenlapp høyere, noe som ikke er all verden, men da må man ha noe å lage maten i også. Enten en stor kasserolle eller kjøpe en kantine. Måten sirkulatoren er laget på gjør også at man kan glemme å legge lokk over mens man lager maten, så enten må man tolerere et relativt stort varmetap og mye fordampning, ellers må man kjøpe kulene SousVide Norge selger ved siden av. Det blir rett og slett litt mer man må passe på enn et vannbad.

Når det er sagt vil jeg absolutt anbefale denne modellen til dem som kan forestille seg at de noen sinne kommer til å lage mat til flere enn fire. Jeg forestiller meg at de fleste før eller siden vil møte på "behovet", og da er det dumt å måtte lage mat i flere omganger fordi man har liten kapasitet. Prisen er jo heller egentlig ikke så ille og kvaliteten tilsier at denne kan vare i flere år. Jeg føler meg rimelig trygg på at jeg selv hadde startet med en sirkulator med en gang dersom jeg visste det jeg vet nå. Men her er det individuelle forskjeller, krav og følelser.

Microplane - verktøyet som gir den perfekte pizza-osten

By // Ingen kommentarer:
Det er noe spesielt med pizza som gjør selv de snodigste rester man finner i kjøleskapet til potensielle gourmet-bomber av herlig smak. Men en av de viktigste komponentene er å få riktig kombinasjon av ost. Man kan alltids kjøpe en pose ferdig pizza-ost på butikken, men mye av dette er jo ikke engang ekte ost. I tillegg er kiloprisen for osteblandingene opptil 3 ganger så høy som for tilsvarende ost i stykker. Løsningen ligger, selvsagt, i det å komponere sin egen for hver anledning.

[Gå rett til omtalen]

De fleste er nok ikke særere enn at de bruker det man har i kjøleskapet, men for oss som ikke pleier å spise ost på annet enn gratinert mat, eller for dem som liker modne oster eller veldig spesielle oster fungerer ikke dette. Ta et eksempel med gorgonzola, som jeg synes er fantastisk på noen pizza-typer. Ikke bare er den kjempedyr, men det tar tid å spise opp et stykke. Det samme med parmesan.

En løsning er å kjøpe spesialoster, raspe dem opp og legge dem i fryseren og så supplere med ost som holder på å gå ut på dato. Man ender da opp med en stadig voksende klump med oppraspet ost, og denne må jo til og med delvis fryses opp for å kunne brukes. Hver eneste opptining gjør noe med konsistensen og den blir fortere dårlig.

Løsningen på "problemet" (ja, jeg vet at det i verdensmålestokk neppe kan kalles et problem) fant jeg på Gourmethuset her om dagen. Jeg tittet egentlig etter en ny rasp som kunne bruke mer av osten uten å ta med alt for mye av huden min og som var skarp nok til å raspe opp modne, myke oster uten at de knakk opp i klumper. Akkurat det fant jeg ikke, men jeg fant en liten sak fra Microplane. Fra før var jeg litt skeptisk siden jeg trodde dette var sære filer for å få sitronskallfliser og at hver enkelt kostet i overkant av tusenlappen. Denne var for å lage flak av harde oster og sjokolade, noe jeg har funnet ut at den helt sikkert er fantastisk til - uten å direkte forsøke det. I tillegg har den en liten sak man kan sette på for å flise opp siste rest uten å ta knokene. Kombinasjonen kostet med 340,- og var godt innenfor budsjettet mitt for å teste nye ting.

Første test var litt skuffende. Den fungerte helt maks, og akkurat som lovet, til ost som cheddar og parmesan. Harde oster. Modnet jarlsberg og norvegia, derimot, fungerte ikke veldig bra. Men det var da jeg testet på gorgonzolaen min at jeg så lyset - rett ut fra fryseren høvlet den opp denne normalt sett myke, overmodnede osten til fantastiske luftige flak. Det var selvsagt frem til den begynte å tine. Da ble det grøt. Men etter å ha frosset ned de andre ostene mine tok den alt rett fra dypfryst til flak uten noen som helst problemer. Så fra nå av kommer jeg til å sette frem en skål med is, legge stykker av forskjellig ost oppi denne og la gjester selv raspe opp akkurat den kombinasjonen de ønsker på sin egen pizza - eller annen måt som skal gratineres. I tillegg til å forenkle hele prosessen og gi mer valgfrihet fra pizza til pizza er jo også en av de store fordelene at ost tar mindre plass når den ikke er raspet opp! Og når man skal spare litt ost som holder på å gå ut på dato kan man fremdeles bare kaste den i fryseren, men uten å gjøre noe med den først.

Så...mitt regnestykke er at jeg har spart inn denne raspen  bare på prisen av ost jeg nå slipper å kaste i løpet av et par måneder. I tillegg har jeg fått mer plass i fryseren og sparer masse tid. Og så ser jeg ikke bort fra at dette kan bli en litt morsom "snakkis".

I går døde tre forskjellige rasper. De ble gravlagt under et lag av søppel uten noen form for seremoni. De vil ikke bli savnet. Jeg beholt en i tilfelle jeg skal raspe opp gulrøtter. Det har enda ikke skjedd på de fem-seks årene jeg har hatt den, men jeg vet behovet hadde dukket opp med en gang dersom jeg hadde kastet alle.

Lest testen under :)

Microplane: Perfekt for å raspe både pizza-ost og dessert-topping

photo of 'Microplane proff, large shaver rivjern'16 april 2004 av Lars
Microplane proff, large shaver rivjernMicroplane proff, large shaver rivjern


Nyttighet:5

Microplane large shaver koster mindre enn jeg kaster bort på et par måneder med ost som blir gammel eller innkjøp av alt for dyre såkalte pizza-oster...der mange av disse ikke engang inneholder ost.

Shaveren har fått kjørt seg et par dager, og selv om den ikke gjør noen god jobb på myke, modnede oster gir den en helt ny mulighet - kjøp inn de ostene du trenger for å lage pizza, eller ta restene du har som holder på å gå ut på dato, og kast dem i fryseren. Når pizza skal lages er shaveren skarp nok til å flise opp selv den hardeste osten, og med frossen ost kan man til og med lage osteflak av gorgonzola! Og så er det ganske kult å kunne sette en skål full av is med masse forskjellige ostetyper på og la gjestene selv bestemme hvilken smaksprofil de ønsker.
Matbloggtoppen