Hjemmelaget pizza–eller “sultne naboer og kjøkkeneksplosjoner”

I dag skulle jeg virkelig få testet bakestålet med skikkelig pizza – både fra ferske bunner og forstekte bunner rett ut av fryseren. Ting gikk ganske bra, og I går gjorde jeg ferdig den siste surdeigen. Siden jeg selv ikke kan spise så mye som jeg ønsker på grunn av konkurranse om tre uker hadde jeg invitert min sultne nabo/treningskompis/grafiker. Hans jobb var å ta med seg fyll og garnityr og være sulten. Min jobb var å stille med bunner, ovn, bakestål og litt mer kunnskap om å sette sammen pizza.

Klokken ble litt over 15 og jeg slo på ovnen min. Stålet skal gjerne få en halvtime på seg for å bli skikkelig varmt og ovnen pep på 250C rett før 15.30. Alt var i rute. Selv begynte jeg å strekke pizza-bunnene (kjevle på pizza-bunn her hos meg er utkastelsesgrunn – da kan man like gjerne servere på papp). Selv om jeg er kronisk sulten for tiden får jeg mye glede i å lage mat for andre og baking er en egen form for meditasjon. Men så kom det en ny lyd – et skarpt “BANG” rett ved kneet mitt. Første tanken som slo meg var at noe hadde skjedd på togstasjonen som ligger rett nedenfor blokken. Noe sa meg at det var en litt annen grunn da jeg hørte raslingen og kjente harde, skarpe og varme klumper under føttene. Glasset på ovnen min hadde rett og slett eksplodert. Mindre enn fem minutter før en sulten kroppsbygger som hadde sagt nei til middag med familien for å lage ferdig garnityr og så komme opp til meg for å fråtse skulle komme…Ikke akkurat en ideell situasjon!

Heldig vis har jeg en grill som er stor nok til å ta pizzastålet, så vi fikk flyttet den ut dit. Ulempen er jo at vi ikke fikk toppvarmen grillelementet skulle gi, men her har vi jo uansett sett mange tester. Senere i kveld kommer det derfor en test på pizza laget på grillen ute – og i sesongen som kommer nå er jo det nesten mer passende. Aldri så galt at det ikke er godt for noe…